conscious consumer

Fra Pinterest.

Litt inspobilder fra pinterest som viser hvilke type klær som i løpet av de siste par årene har stått på ønskelisten: løstsittende og behagelige former, rene materialer som lin (elsker lin!), timeless jeans, jordfarger. Som flere har blitt den siste tiden, har jeg også blitt opptatt av kvalitet framfor kvantitet, og ikke minst det å forsøke å handle etisk.

I noen år nå har jeg også endret synet på forbruk. I forfjor begynte jeg å bruke Tise til å handle brukt. Siden i høst har forbruket mitt generelt gått veldig ned og jeg har nesten ikke handlet klær. Når man får en avstand fra ens eget forbruk endres også holdning og mentalitet. Jeg kjenner at det er sunt for meg å ikke handle og heller bruke det jeg har. Det er ikke galt å handle klær, men det er forbruket vårt som er problemet. Vi trenger ikke handle så sinnsykt mye, men heller sette pris på hvert plagg vi har og tenke nøye over hva vi vil kjøpe, og bruke klærne til de går i stykker. Og hvis de går i stykker kan man alltids prøve å fikse de før man kaster/gir bort ;))

 

Advertisements

Ukens sang: Uke #6

Det er nesten bare Josin sitt nyeste album jeg har hørt på denne uken også. Så ukens sang er Evaporation – Josin. En av de roligste på albumet. Jeg elsker at låten ikke bygger seg opp til noe voldsomt, men at den holder seg i den deilige rolige atmosfæren, som både er melankolsk og tankefull men også healing og håpefull.

large

 

Working woman

Heyyo. Det er litt stille fra min side om dagen, som dere helt sikkert har merket. Januar var første måned i tre nye vikarstillinger + en stilling fra før jul (som til sammen utgjør 70%) på tre ulike skoler. To av stillingene varer fram til sommeren og den siste er på ubestemt tid. Alle vikarstillingene innebærer undervisning i engelsk på ulikt nivå – både på ungdomsskolen, videregående og voksenopplæring. Det er en del utfordringer i  de ulike klassene, noe som gjør at det krever ekstra mye planlegging. Om ikke annet så får jeg iallfall veldig god erfaring! Jeg trives godt selv om det krever mye arbeid og energi. Men jeg er utrolig takknemlig for jobb.

fullsizerender9

På nyåret startet jeg også med et nytt (og siste!) fag i sosialantropologi på UiB. Som dere vet så elsker jeg å studere og synes det er vemodig at dette er mitt siste fag (iallfall på en god stund). Sååå, selv om jeg gjerne skulle vært student for alltid så må jeg si farvel til kapittelet som student. Buuu. These are real tears.

Faget jeg tar nå er fra januar til midten av mars. Det vil si at alt pensumet på et 15 poengs fag er komprimert til ca to måneder. Hvilket betyr at jeg teknisk sett i januar har vært i 170% jobb + studie til sammen. OM jeg har vært overveldet spør du?? Eh, ja. Per nå har 55% fast vikariat, så det er litt bedre. But still, heavy loads. Det er heldigvis midlertidig, og jeg gleder meg ekstremt mye til eksamen i midten av mars er overstått.

Refleksjoner rundt et nytt år

Hver romjul og overgang til et nytt år reflekteres det ekstra mye i hodet mitt. Ikke refleksjon rundt nyttårsforsetter, men måten jeg lever hverdagen min på. Hva som skjer på innsiden av meg. Hvilke ytre omstendigheter som påvirker meg.

På bloggen i fjor skrev jeg et trist innlegg noen dager ut i januar hvor jeg fortalte om at jeg var på nippet til å bli totalt utbrent. Denne høsten som var har jeg endelig tatt noen steg og gjort små (men viktige) endringer i livet mitt for at jeg skal kunne få det bedre med meg selv. Jeg har klart å roe ned, men samtidig har uroen inni meg steget – nettopp fordi at jeg bryter med gamle vaner. Derfor handler det ikke bare om å gjøre endringer i det ytre, men også jobbe med det indre. Denne høsten har jeg tatt meg selv på alvor, og det er jeg stolt over. Samtidig er det veldig mye jeg må jobbe med videre og flere steg som må tas. I det nye året som kommer har jeg ingen mål om å få til noe fantastisk bra eller imponerende, men heller å fortsette i riktig retning. Om jeg i det hele tatt skal strebe etter noe, så vil jeg strebe etter å finne hvilepulsen og roen, og leve i tråd med den jeg er. Først da kan jeg være et godt medmenneske for de rundt meg og kjenne at jeg virkelig lever.