Ny jobb

Jeg har vært så heldig å få jobbtilbud til høsten, et års-vikariat på en ungdomsskole som jeg har jobbet en del på det siste året. Etter jul har jeg blitt mer og mer glad i denne ungdomsskolen og begynte å se for meg at jeg kunne stortrives å jobbe fullt der. Jeg meldte min interesse og fikk en hyggelig beskjed noen uker senere. Det er vanskelig å få lærerjobb i Bergen og spesielt på sentrumsskolene, så jeg er utrolig takknemlig.

Som dere vet har jeg etter jul jobbet på tre ulike skoler – og det kan jeg fortelle dere at er utrolig slitsomt. Det er slitsomt å forholde seg til tre ulike skoler med ulike timeplaner, mailer, ledelse, kollegaer, datoer og regler. Det er faktisk helt utmattende til tider. Det som er “farlig” med å jobbe så mange steder på én gang er at det er mye lettere for at man plutselig får mye mer jobb på én dag enn man ville gjort hvis man jobbet på én skole.

Mest sannsynlig vil jeg få kontaktlærer-stilling i den nye jobben, som vil by på nye utfordringer. Men jeg er utrolig glad for at jeg ikke hopper inn i en kontaktlærer-stilling som HELT fersk lærer (altså som i rett ut fra PPU). Dette året har jeg lært så sykt mye. Jeg har vært i så mange ulike situasjoner, både på ungdomsskole, videregående og voksenopplæring med minoritetsspråklige.

De klassene jeg har undervist i er de klassene som alle lærerne på skolene omtaler som vanskelig, de klassene og elevene som lærerne har flest møter om. Jeg har hatt spesialundervisning med vanskeligstilte elever. Ingenting har gått på skinner. Jeg har måttet laget tilpassede opplegg, lest meg opp på pensum i nesten alle tema (siden det er mitt første år), og vært i mange ulike vurderingssituasjoner. Jeg håper og tror at neste år vil jeg være rustet til å møte alt på en litt bedre måte – både faglig, pedagogisk, energimessig og emosjonelt. It will be an adventure.

Rekreasjonspåske

IMG-4129

God påske! Som vanlig har jeg bypåske her hjemme. Stikkord er hvile, matlaging, natur og Vegard. Det er først nå når jeg kjenner etter at jeg innser hvor sliten jeg faktisk er. I over en måned har det vært litt for mye av alt og for liten tid til å hente meg ordentlig inn. Jeg har overlevd ukene på underskudd, og dagene i påskeferien hittil har jeg orket utrolig lite, kroppen har ikke spilt på lag (logisk nok). Etter påsken skal jeg sette tydeligere grenser og ta bedre vare på meg selv. Jeg ble bedre på grensesetting i høst, men nå har det gått over stokk og stein igjen, grunnet at jeg har jobbet over 100% samtidig som jeg har vært deltidsstudent, kone og venn. Men det er virkelig ikke et bærekraftig liv. Det finnes andre ting enn jobb som er ti ganger viktigere for meg. Jeg ser fram til en roligere periode i vente. Jeg jobber fremdeles mye med meg selv og mitt indre. Mer refleksjoner om dette vil jeg skrive om senere.

God påskeklem fra meg til dere fine venner som sjekker innom her.

Grubling

Sinnets grubling trår over mine grenser
Hele tiden
I et sirkelløp på høygir som
Analyserer, revurderer, rekonstruerer
Episoder fra minnet som spilles på repeat
Repeat, repeat
Episoder som ikke har eksistert men som
konstrueres på repeat
Repeat, repeat
og kokes opp
i en suppe som surrer
i hodet, en suppe uspiselig som spiser
meg opp – Umettelig, ufordøyelig
Oppgulp fra fortiden
I et sirkelløp på høygir som
Aldri tar slutt

Ukens sang: Uke #14

Det er VÅR, sol og mildere ute. Det er på denne tiden av året jeg alltid tar frem Beach House på spotify. Første våren/sommeren jeg oppdaget Beach House var sommeren da jeg var ferdig på VGS for ni(!!) år siden. Musikken gir meg minner tilbake til late sommerdager på Askøy og bilturer i Førde, men også til flere somre her i Bergen. Deilig. Ukens sang er en av mine favoritter fra et av de første albumene: Walk in the Park – Beach House.

large-1