Ukens sang: Uke #7

Forrige fredag var jeg og Marita på konsert med Broen, det norske bandet jeg skrev om i et tidligere innlegg. Blandingen av elektronika, hiphop, jazz, pop og indie er helt magisk. Vi stod helt fremst og fikk nyte musikken uten irriterende fulle folk eller høye mennesker som blokkerer. Vi fikk ta innover oss musikken helt uforstyrret. Vi koste oss masse! Etterpå skulle Marita kjøpe LP platen, og han ene i bandet solgte de og sa “dere stod helt fremst dere!” også lo vi litt sånn fnisete. Det er så kjekt å være på konserter der det blir såpass intimt og fin stemning. Anyways, ukens sang er min favoritt på albumet, den er drømmende og deilig: <3 – Broen.

IMG_4659

Bilde tatt selv fra konserten. Love them crazy outfits.

Advertisements

17.02.18

Jeg lever, altså. Denne uken har vært første (av seks) uker i praksis. Jeg har blitt plassert på en ungdomsskole på Sotra, i to ulike tiende klasser + en åttende klasse.  Det er lenge siden jeg har vært rundt ungdomsskoleelever. De er virkelig skjønne, morsomme, frampå, usjenert og transparent. Alle er ikke sånn, såklart, men de fleste. Allerede på mandag begynner vi med undervisning. Dette semesteret skal vi i tillegg gjøre forskningsoppgaver i praksisen. Jeg skal altså gjøre det som kalles aksjonsforskning i pedagogikk + en forskningsoppgave i engelsk didaktikk. Som dere skjønner er det mye å sette seg inn i. Det er lenge siden jeg har gledet meg SÅ MYE til helg som nå. Det er jobbhelg i tillegg, og om et par timer skal jeg på jobb. Når jeg kommer hjem i kveld, DA er det helg og bena på bordet. Vegard skal lage en bedre middag og jeg har kjøpt en litt dyrere rødvin enn vanlig. Aiai, som jeg gleder meg. Kan nesten ikke huske sist vi hadde alenedate på en lørdag. De siste helgene har vi vært i bursdager, bryllup, og dobbeldates. Så det skal bli fint med en helt rolig og fin lørdag oss to.

IMG_4657
Det beste og fineste smilet.

Tro

Som en fugleunge i et egg
forblir jeg her i mitt skall
Trygg i mitt rede
Her er alt jeg kjenner
Her er det mine regler som gjelder
Helt til
Du kom bankende på min dør og
spurte om jeg ville fly
Nei, hvorfor det, svarte jeg
Mitt rede er trygt og jeg vet ikke
hva som venter der ute
Men det vet jeg, sa du
Våg å tro
På det dine øyne ikke kan se
men som hjertet ditt vil
når du først våger å fly