The Real Deal?

I går feiret jeg fine Kamilla K sin bursdag. Vi var en gjeng som spiste burger på Inside og dro deretter videre for å ta noen øl. Jeg kjente ingen utenom Kamilla, men de var så flotte mennesker og det var så kjekt. Jeg hadde flere interessante samtaler om tro, menighet og fasader. Flere fortalte meg om hvordan de var blitt behandlet, eller hvordan de opplevde ulike ting, og det gjorde vondt i hjertet mitt.. Det fikk meg til å tenke. For det siste halvåret har jeg gjort seriøst mye soul-searching, og stilt uendelig mange spørsmål.

Jeg er ganske lei av at alle skal ha en mening om alt. Hvorfor kan man ikke få være sånn som man er? Hvorfor kan man ikke få være fri fra andre folk sine forventninger? Menighet/kirke er samlingspunktet for kristne, og det er så viktig å ha et fellesskap. Jeg er veldig glad i min menighet. Men jeg opplever at det er så mange krav som stilles, så uendelig mange krav. Det er en forventning om hvordan man skal opptre. Det er en spesiell kultur som helst skal følges. Hva om jeg ikke vil være en del av det? Hvor havner jeg da?

Spørsmålet som jeg har stilt Gud i det siste er: Hva hvis alt showet på en gudstjeneste ble nedstrippet, uten lyd, lys, klapp og tjooghei – hva ville stått igjen? Hvem ville vært der? Når kjernen av Evangeliets budskap, som er så radikalt, står igjen uten noe av det vi pakker det inn i av show og events og sosiale happenings, hvem er der da? Hvorfor gjør vi det vi gjør? Fordi det er gøy? Eller fordi vi ønsker å leve en fremtid sammen med Gud? Jeg spør Gud om disse tingene, og jeg tror egentlig at Han vil at vi skal reflektere over det. Det kan oppleves som en tøff test på troen, men det er da man ser om man står på stødig fjell (Gud alene) eller på fallen grus (basert på mennesker og kultur).

Noen av folkene jeg snakket med i går er nettopp folk som har gått i menigheten men som har sluttet av ulike grunner. De uttrykker seg gjerne annerledes, men kanskje det er en bedre måte? Hvorfor skal man alltid mene noe om andres måter å leve på? Hva vet vel vi? Kanskje en person som ikke følger en bestemt “riktig” kultur faktisk har det reneste og mest oppriktige hjertet av oss alle. Igjen – hva vet vel vi?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s