Denne uken (og egentlig de siste par ukene) har jeg hørt på John Olav Nilsen & Gjengen sine album, mye på grunn av teaterstykket Sånne som oss som er skrevet ut fra sangtekstene. Stykket var forresten helt vilt bra, og veldig kul tolkning av låtene. Jeg har hørt på alle sangene, men mest på album nummer to, Det nærmeste du kommer. Ukens sang er en låt som ikke er så dyster, men som er veldig veldig bra, I veien. Hør på Spotify HER.
Som kompisen min sa om musikken til John Olav Nilsen & Gjengen, “den drar deg enda lengre ned, men på en god måte.”
Month / October 2015
“Autumn, the year’s last, loveliest smile”
Det sa William Cullen Bryant. Jeg er virkelig svak for høsten. De høstdagene med klar himmel, litt svak sol og skarp luft, og man går langs veien som er prydet av blader og trær i vakre farger – ja de høstdagene er det lite som kan måle seg med. Det er tid for varme gensere, skjørt og strømpebukse, kåper, skjerf, skinnhansker og skoletter. Det er tid for jordfarger av grønt, burgunder rødt, brunt, beige, senneps-gult, sort og grått. Det er tid for peis, pledd, romaner, kakao, og mørke kvelder. Det er tid for nye bekjentskap, dyrking av gamle bekjentskap, og kanskje litt flørting med en kjekkas på en fest, også. Høsten har sin egen stemning, en stemning av kreativitet, refleksjoner og nye ideer.
weheartit.
Norsk film: Reprise
Forrige helg så jeg denne norske filmen, Reprise, av Joachim Trier. Tror det må være den beste norske filmen jeg har sett. Elsker stilen, humoren, musikken, det hverdagslige og det estetiske. Veldig bra og kunstnerisk laget. Se den!
Diamanter og Kirsebær
Det skjer alltid så mye spennende på høstsemesteret! Konserter, bruktmarkeder, filmfestival, kunstutstillinger, seminarer og foredrag, osv. Bergen er jo en kulturby, og jeg skulle så gjerne gått på alt som fantes, men jeg får kun med meg en veldig liten brøkdel. Studentøkonomien må jo også tas i betraktning.. Da gjelder det å plukke med omhu. I morgen skal jeg se teaterstykket “Sånne som oss” med en kompis, og i neste uke skal en gjeng fra studiet høre/se “slam poetry” live på et utested.
Repeat, Please
Denne går på repeat mens jeg skriver på oppgaven. Det er som om låten er sin egen verden, jeg blir helt mesmerized og full av gode følelser.
Uro
Folk vil mene at jeg tar feil
Folk vil kanskje utstøtte meg
Men et innrammet liv er ikke det jeg vil ha
Nei, jeg er et menneske i bevegelse
Kom med fordømmelsen
Men vær snill, gi meg albuerom
Folk har meninger om hvordan jeg skal leve
Men jeg ser nyanser der andre ser
svarthvitt, og jeg ser
mørke der andre ser lys
En dyster sjel, en delt personlighet
Bli så sjokkert du bare vil
Jeg er så sliten, så sliten
Av alt maset, av alt jaget
som jager og jager
som forventer og krever
Kan jeg få litt Fred
Kan jeg få litt Ro
Jesus, kom stilne min storm
Bølgene tar overhånd
I mitt sinn, i mitt sinn
Jeg er ikke sikker på noen ting, bortsett fra
Din kjærlighet
som strekker seg dypere og lengre
Selv i min harde og selvrettferdige kamp
er Du mitt svar
I forvirring og i frustrasjon
I sinne og i tvil
Ikke slipp meg fra Dine hender, ikke gi opp på meg
Jeg vil bare være Din
Selv om det begynner å bli høst…
ODESZA
I forrige uke postet jeg “ukens sang” av elektronika/indiepop bandet ODESZA. Men da hadde jeg ikke hørt på albumet In Return. Albumet er så inspirerende at jeg mååå tipse om det! Helt vilt kul og fengende musikk som man både kan danse til og chille til. Favorittene mine: Say My Name, Sun Models, Bloom, All We Need, og min favoritt akkurat nå om dagen, It’s Only, som er så vakker og treffer meg midt i sjelen. Love love love. Resten av albumet er også dritbra.
Throwback, Chicago
Ukens sang: Uke #40
Denne låten er så innmarig fin. Deilig, rolig, sårbar og nydelig. Hør på Spotify: Falling Short – Lapsley.