Flowers of autumn

DSC05106
Denne nydelige høstbuketten fikk jeg til bursdagen av min søster. Så nydelige farger, akkurat som jeg liker.
DSC05105
Ja, jeg fylte altså tjuefire år forrige søndag, og jeg hadde en herlig bursdagshelg! Tilbrakte den sammen med familie og nære venner, var på konsert, og spiste mye god mat og drikke. Fikk så mange vanvittig fine smser og facebook meldinger. Takk♥

Ekte skjønnhet

Skjønnhet. Hva er skjønnhet?

Jeg er en jente som er opptatt av hvordan jeg ser ut og hvordan jeg ter meg. Når jeg føler meg fin på utsiden så blir jeg i bedre humør, og det er ingenting galt i det. Men det er ikke ekte skjønnhet.

Ekte skjønnhet er et åpent sinn, et sinn som ser og lytter, et sinn som ikke dømmer. Ekte skjønnhet er å se forbi sin egen verden og se inn i andres verden. Det er å tørre å la sine hender bli skitten, tørre å tjene, tørre å la seg forvandle av å være i kontakt med en annen virkelighet enn sitt eget trivielle hverdagsliv. Ekte skjønnhet er tålmodighet og overbærenhet. Det er villighet til å tilgi. Ekte skjønnhet er et ydmykt og åpent hjerte, når vi faller ned på kne, når vi slipper alt det vi har laget selv og tar imot det som Jesus har gitt oss i all sin kjærlighet. Ekte skjønnhet handler om indre skjønnhet, og det har Gud vist meg – en jente som var opptatt av alt det ytre. Og selv om jeg fremdeles er det, så ser jeg hvor mye viktigere det er å modnes i indre skjønnhet.

 

We have to create culture, don’t watch TV, don’t read magazines, don’t even listen to NPR. Create your own roadshow. The nexus of space and time where you are now is the most immediate sector of your universe, and if you’re worrying about Michael Jackson or Bill Clinton or somebody else, then you are disempowered, you’re giving it all away to icons, icons which are maintained by an electronic media so that you want to dress like X or have lips like Y. This is shit-brained, this kind of thinking. That is all cultural diversion, and what is real is you and your friends and your associations, your highs, your orgasms, your hopes, your plans, your fears. And we are told ‘no’, we’re unimportant, we’re peripheral. ‘Get a degree, get a job, get a this, get a that.’ And then you’re a player, you don’t want to even play in that game. You want to reclaim your mind and get it out of the hands of the cultural engineers who want to turn you into a half-baked moron consuming all this trash that’s being manufactured out of the bones of a dying world.

  • Terence McKenna

Oh Wonder

Jeg har et album anbefaling til dere. En fantastisk duo som jeg nettopp har oppdaget. Musikken minner litt om en blanding av London Grammar og Broods, med deilige elektronika-inspirerte beats, blandet med et lite dryss behagelig RnB/jazz-pop. Stemningsfull musikk, nedtonet men samtidig så rikt. De får meg til å føle så mye på en gang, spesielt ting som er sårbart og samtidig så fint. Hør albumet på Spotify her: Oh Wonder – Oh Wonder. Alle sangene er veldig veldig bra, mine favoritter er Drive, Technicolour BeatLimewireAll We Do, Shark, og White Blood. Og tekstene, elsker elsker.
b4d9be3476d60ff7bceb0fba8a4f816e.1000x666x1
Her er fjesene på den herlige duoen.

For se, vinteren er forbi, regnet er over og borte.

Endelig er jeg ferdig med å være sint og frustrert. Jeg er ferdig med å gjøre opprør, jeg er ferdig med å være forvirret og gå på svingete veier.

I går kveld var en gjeng med folk i leiligheten vår for å feire min roomie Ragnhild Marie sin bursdag. På slutten av kvelden hadde jeg en samtale med en som jeg ikke kjenner så godt. Han har tenkt gjennom mye av det samme som meg, det var som om han tok ordene ut av munnen på meg, og snakket om ting som ligger mitt hjerte så nært. Det var som å høre et ekko av mine innerste tanker og lengsler i troslivet… Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, og senere, da alle var gått, hadde jeg en sterk opplevelse med Gud. For i denne vanskelige opp-og-ned-forvirra perioden har jeg sagt til Gud at midt i dette vanskelige så trenger jeg, så jeg, høre fra Han. Og det gjorde jeg, i går, gjennom den samtalen.

Å distansere seg, trekke seg litt unna, ta en pause, reflektere og få nye perspektiver er vanvittig viktig, og helt nødvendig. Men hele tiden, de siste månedene, mens jeg har gjort dette, har jeg også vært nedbrutt på mange måter, fordi jeg ikke har sluppet Gud helt til. Og det har jeg vært fullstendig klar over, men jeg har liksom ignorert det. Det er ganske vanskelig å forklare, men det er noe med det å leve halvveis, å ikke gjøre det jeg er ment til å gjøre, som har fått min sjel til å sørge, på en måte.

Du har vendt min klage til gledesdans for meg. Du har tatt av meg mine sørgeklær og kledd meg i glede. – Salme 30:12

Jeg tror at min periode med tvil (tvil på kristenlivet generelt, kulturen, konstruksjonen av menighet, osv) har vært verdifull, og jeg kommer til å få bruk for det i framtiden. Det er viktig å kjenne etter på tvilen, og ikke trykke den ned. Men mitt hjerte vil aldri være lykkelig uten Jesus, sånn er det bare. Han har vist meg altfor mye av sin godhet og kjærlighet, at jeg ikke kan leve uten. Det som er ganske sykt er at Gud talte inn i livet mitt før min periode med tvil, gjennom en dame som ba for meg for noen måneder siden. Hun fikk bilde av istapper som smeltet, og fikk følgende vers fra Salomos Høysang 2:10-13

Stå opp, min kjæreste, du min skjønne, og kom av sted! For se, vinteren er forbi, regnet er over og borte. Blomstene viser seg på jorden. Tiden for å synge er kommet, og turtelduenes kurring høres i vårt land. Fikentreet modner sine grønne fikener, og det dufter av vintrærne som står i blomst. Stå opp, min kjæreste, min skjønne, og kom av sted!

Der og da forstod jeg ikke bildet med istapper som smeltet, og en vinter som var forbi, fordi jeg fikk det ikke til å stemme med noe fra der og da eller litt tidligere. Det var jo småting som det kunne være, men ingenting som jeg kjente at stemte med Guds ord til meg. Det som skjedde videre var jo at perioden med tvil og spørsmål ble sterkere og sterkere, så jeg forstod virkelig ikke hva Gud ville med disse versene når jeg følte at det motsatte skjedde. Men i går minnet Gud meg om de versene, og da forstod jeg at det gjelder , det gjaldt egentlig hele veien, helt til jeg ville se det. Så Gud var alltid i forveien av min tvil, Han har allerede sagt at vinteren er forbi og at jeg vil “stå opp” og “komme av sted!” Jeg sier ikke at jeg kommer til å hoppe tilbake i det samme mønsteret som førte til all min tvil. Jeg mener fremdeles alle de tingene jeg mener. Men jeg vil ta det med meg, bygge på det, og gjøre nye ting. Det er aldri for sent å starte på nytt.

who are you really

write write write
write anger, write pain, write emptiness, write insane insanity
of the mind, far from kind
kindness, what is kindness, politeness
small talk, empty talk, nothing-talk
there’s nothing interesting about it, but it keeps you
occupied and bored, straightening up your shirt
straightening up your hair
outward appearance, so cool, so fancy, so fine
whatever, never mind
who are you really, stripped down to the core of your
self, of your self
who are you really
the core of your soul, your soulful mindful authentic self
is there even such a thing
the outward appearance, the fake kindness, the performance
blurs and disturbs that which is real
are we merely products of mainstream and mass production
write write write
write this shit down or burn it to the ground
bet you wouldn’t believe it anyway
or would you