Lukas 12: 15

Han sa til dem: “Se til at dere vokter dere for grådighet, for ens liv består ikke i å ha overflod av eiendom.”

Advertisements

Døden

Midt i den travle hverdagen kommer døden som et PANG! Og PANGET! er høyere enn tempoet.

Den kommer som et slag i trynet. Kontrastene blir så store.

Vi kan ikke vike unna. Døden er reell.

Den venter på oss.

Den endrer alle ting, og setter ett støkk i oss.

Den har makt til å ta bort
noen vi er glade i, men den har ikke makt til å ta bort
minnene.

Minnene lever videre, minnene vil alltid bli husket.

Døden får ikke ta våre kjæres plass
i våre hjerter.

Noen ting ser vi klarere i mørket.

Kristus blir lyset.

Han som tok døden for oss alle. Så vi får leve.

Selv om vi dør, får vi leve.

29.12.15

Den dagen vi tok farvel med vår kjære Benedicte. Begravelsen var nydelig, personlig og tung. Seremonien fikk så tydelig frem hvem Benedicte var, sånn som vi kjente henne. Tårene trillet, og smerten var stor. Det kjennes så urettferdig, tragisk og tungt. Hun skulle jo få se barna sine vokse opp.

Det som inspirerte meg mest med Benedicte var at hun alltid hadde rom for alle, og hun aksepterte alle som de var. Det er en egenskap som faktisk er litt sjelden, men som hun virkelig hadde. Aller mest kommer jeg til å savne latteren og humoren, og hennes vakre smil og ansikt.

Det er om kveldene jeg kjenner sorgen komme snikende. Når jeg skal legge meg og tankene flyr. Det er da det gjør vondt. Om dagen er jeg mest tankefull. Da virker det liksom som om sorgen ikke får ordentlig fatt i meg. Men så, om kvelden, da kommer det så brått. I går lå jeg og hulket langt utover natten. Jeg synes ikke synd på meg selv, men jeg synes det hele er så urettferdig. Tapet er så stort for så mange. Hun var så ung. Det er så mange som var så glade i henne. Hun er en sånn person som etterlater seg tydelige spor i folk sine liv.

Petter Uteligger

Har dere sett dokumentarserien på tv2, Petter Uteligger? Hvis ikke, gjør det. Jeg så den i julen med min søster. En vanvittig nydelig og sterk dokuserie om livet på gaten i Oslo. Vi får innblikk i hjemløse sin hverdag, og blir kjent med noen av dem som mer enn bare en tigger eller en narkoman, men som et menneske. Man får se så mye varme, humor og generøsitet, men også brutalitet. Det er en hard virkelighet, og derfor også så viktig å få bredere forståelse. Under første episoden begynte jeg å gråte fordi jeg ser så mye Jesus i det han Petter gjør: han gir avkall på sin egen materialistiske og økonomiske trygghet, og kontakt med sin familie, for å bli en av dem, leve sammen med dem, snakke språket deres. Det er noe av det fineste og mest ekte jeg har sett.

Sjelden sort

Du er en sjelden sort
En av de nyanserte, like komplisert som meg
med et følsomt spekter, men samtidig så
lattermild og så morsom
Rundt deg kan jeg være meg selv
men dine kjærlighetssanger handler ikke om meg
for ditt hjerte ga du til en annen
og det vil kanskje aldri bli meg og deg
Men du trenger ikke være alene, kjære
Bli her litt lengre
Hold rundt meg, bare litt lengre
Inntil du må dra
Bli her
Inntil du må dra