Jeg husker deg best som
Ei spretten lita jente
Sta og bestemt
Ei av de skjønneste jentene
i hele klassen
Mørkt vakkert hår og sjokoladebrune øyne
Med din fiolin var du
talentfull som få
Jeg skulle så gjerne fått sett deg igjen,
for å si unnskyld, min venn
Unnskyld for at jeg ikke var der for deg
Unnskyld for at jeg ikke brydde meg
For at jeg glemte
Glemte at din hverdag var annerledes
At din hverdag alltid var tung
Ingen av oss kunne noengang
forstå dine byrder
og tankene i hodet ditt som aldri tok slutt
som bare spinnet og spinnet rundt
Til du ikke orket det lengre
Du fikk aldri fred, helt til du
sa farvel
Nå når vi samles for å tenne lys
og bry oss, er det for sent
Det er for sent å bry seg
Men vi tenner lys likevel, For vi er
glade i deg
Og vi vil alltid, alltid
savne deg, kjære Maria

Bilde fra en herlig sommerkveld hjemme hos meg for to og et halvt år siden.