Dype røtter

Dere vet når to personer i en relasjon går gjennom en vanskelige periode, kanskje en del krangling, men som til slutt styrker forholdet og som bringer hverandre enda tettere? Det er sånn det har vært i min relasjon med Gud i min troskrise. Det ikke et kristent liv i seg selv som er attraktivt for meg, men Jesus er attraktiv. Det er fordi Han har latt meg erfare en kjærlighet som er ulikt noe annet jeg har vært borti. I en tid av mørke har jeg virkelig fått erfare bibelverset ”For det er i Ham vi lever, beveger oss, og er til” (Apostlenes Gjerninger 17: 28). Når jeg var usikker på alt rundt meg så var Gud likevel så nær, Han levde og pustet gjennom meg, når jeg ikke klarte å bære troen så gjorde Han det for meg. Jeg vet ikke hvilken annen måte jeg kan forklare det på. En god ting med troskriser eller andre kriser er at det som virkelig er ekte, det vil stå igjen. Hvis jeg skal beskrive det i et bilde så er det kraftige røtter som strekker seg dypere og dypere i jorden, og trenger seg gjennom ugress og motstand. Det er sånn jeg føler at troen har tatt røtter i mitt hjerte. Jeg håper og tror at meg og Gud, vi kan tåle alle stormer, vi kan stå sammen i alt som livet hiver på meg og mine omgivelser. Skulle jeg noen gang bli helt kvelt av alt som skjer, så kan jeg vite at det er i Ham jeg lever, beveger meg og er til. Jeg kjenner på en helt ufattelig kjærlighet fra en Far i himmelen. Jeg er Hans jente og datter, uansett hvor klisje det er, så er det sant. Det er det som skjuler seg under alle lag på lag på lag med ”kristengreier,” til bunns ligger en kjærlighet, og det er det eneste i dette kristenlivet som er av betydning for meg. Alt det andre er ikke viktig. Det som er viktig er at kjærlighet blir formidlet til en verden i nød. Noen vil kanskje være uenige med meg og ha andre meninger om hvordan mitt liv burde se ut. Folk må bare tenke det de vil, men selv om mitt liv ikke følger en ”kristen-oppskrift” eller mal, så vet jeg at Gud har skreddersydd en unik vei for meg, og jeg vil først og fremst gå på den veien. Jeg vil være på team med Gud, for da kan de mest utrolige ting skje.

Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Elskede! Hvis Gud elsket oss slik, så skylder også vi å elske hverandre.

Første Johannesbrev 4: 9-11

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s