I dag på påskegudstjenesten i kirken fikk jeg dele et vitnesbyrd om Guds nåde. Bildet viser ikke min fotogene side akkurat, men det er jo in-action og midt i en personlig historie. Jeg fortalte om hvordan Guds nåde var det eneste urokkelige i mørke daler og vanskeligheter, og at det som jeg trodde jeg hadde ødelagt det tar Han og skaper noe nytt av.

Det er ikke mange uker siden jeg sa til Gud at jeg er villig til å gå ut av komfortsonen, og bare dager senere fikk jeg en telefon om jeg hadde lyst til å dele. Å stå foran en stor forsamling og dele noe personlig er iallefall utenfor min komfortsone! Men det gikk heldigvis veldig fint. Å fortelle om Guds rause nåde og trofasthet er noe jeg gledelig vil gjøre. Og på selve oppstandelsesdagen! God påske. He is risen.