Stop chasing the wrong things, and the good things will catch you.

Jeg merker at jeg må velge vekk noe i livet mitt, for å kunne gripe det som jeg egentlig trenger. Dere vet når man har ugress i livet sitt, destruktive ting? Ofte virker det veldig attraktivt på overflaten, men så merker man over tid hvor lite det gir sånn egentlig, man ender opp lei seg og trist, tom, såret, skuffet. Men så er det vanskelig å velge det vekk, selv om man vet at man til syvende og sist må gjøre det. Jeg merker at Gud jobber veldig mye med mitt indre, for å fornye mitt sinn og plassere mitt fokus. Jeg merker hvor ekstremt mye jeg trenger det. Jeg trenger det gode i livet mitt. Jeg har allerede mye godt, men samtidig har jeg gitt energi og tid til ting som ikke har gitt meg noe i etterkant. Jeg er en person som liker å ta sjanser, liker å være med på mye forskjellig, liker å leve og føle, og lar derfor følelsene komme foran fornuften til tider. For å si det sånn, så lever jeg mye mer med hjertet enn jeg gjør med hjernen, og det ligger i min personlighet. Altså, jeg tenker jo selvfølgelig også, haha, jeg er jo reflektert, men dere skjønner vel hva jeg mener. Nå har jeg for eksempel tatt en detox fra sosiale medier, og er på dag fire. Jeg skal bare ha det til i morgen. Jeg gjør meg selv en tjeneste med dette. Uten sosiale medier får jeg mye mer tid til egne tanker. For å være ærlig med dere, så gir sosiale medier meg en dårlig følelse i kroppen. Ikke alltid, men ofte. Akkurat nå i livet mitt forsøker jeg å velge vekk det som ikke er bra for meg. Det samme gjelder arrangementer eller andre ting, jeg vil ikke utsette meg selv for plasser og folk som ikke er bra for meg og som ikke ønsker meg vel. Ikke akkurat nå, i det minste. I dag hørte jeg en tale fra Intro Oslo hvor han som prekte sa at når troen prøves eller når verden rundt består av prøvelser så vil det som er ekte i troen stå gjennom prøvelsene. At man står sammen med Gud ikke bare på toppene, men også i dalene. Et veldig fint bilde han brukte på dette var en diamant som ikke er fullt så skinnende med mindre den slipes og går gjennom litt ulike justeringer. I fare for å høres utrolig klisjè ut, så vil jeg være Guds diamant, og jeg ønsker mest av alt å skinne for Ham og la Ham fornye mitt sinn og mitt hjerte. I alle mine åtte år som kristen så har jeg i dette siste året opplevd store hull i livet, men aldri har Guds trofasthet og nåde stått sterkere. Det er det eneste som har fått meg gjennom. It’s all Him, og det sier jeg med all overbevisning og tro. Og jeg vet at Gud vil at livet mitt skal være godt.

Første Petersbrev 1: 6-7

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.

I used to believe in humans, but now I only believe in ghosts.

IMG_0397
En så vakker by. Det gledes over at tidene har kommet for lysere morgener og lysere kvelder. Snart er det påske, men det blir ikke noe ferie på meg i år. Mamma og pappa skal reise vekk i noen netter, så da skal jeg dra hjem og ha huset for meg selv, ta med meg alle bøkene og artiklene fra lesesalen, høre på høy musikk og drikke rødvin, spise påskeegg og masse god mat som mamma har handlet inn, se på TV for en gangs skyld, og skrive. Jeg gleder meg faktisk veldig! Det blir litt sånn koble-ut-fra-omverdenen, samt kvalitetstid med babyen min. Med babyen min så mener jeg selvfølgelig masteroppgaven. Masteren skal leveres om nøyaktig to måneder, og tiden går jo forbi i et høyere tempo enn jeg skriver, så påsken skal brukes på å skrive, men den skal også brukes på å treffe igjen gode venner fra andre studentbyer.

Ut av komfortzonen

Jeg misunner litt de som har funnet ut av livet. De som, fra utsiden, virker som om flyter så enkelt med i hverdagen. De som er tilfreds. Kommer jeg noengang til å bli tilfreds? Kommer jeg til å bli lykkelig? Kommer jeg til å få kjenne på den gleden som jeg vet at jeg ønsker? Men så vet jeg at livet handler om så mye mer enn det å oppnå å bli lykkelig. Noen ganger når jeg blir så oppslukt av min egen selvmedlidenhet så er det så sykt deilig å løfte blikket på noe annet. Jeg vil ut av komfortzonen, jeg vil ikke leve innafor trygge koselige rammer hvor vi gjør hyggelige ting. Før var jeg så opptatt av at jeg skulle ha det bra hele tiden, og fylte timeplanen min med uendelig mange fine ting fordi jeg var så opphengt i å alltid ha det kjekt. Og jeg vil jo ikke ha det kjipt, men samtidig så er det så mange nordmenn som bare er opptatt av sin egen lille boble med sitt koselige liv og styrer sin helt egen båt – som om målet med alt er å kose seg. Er det virkelig målet vårt? Hvorfor er vi tilfreds hvis vi har x antall middagsavtaler i uken, x antall kafedater, x antall treningsøkter, og x antall kinobesøk? Jeg elsker de tingene, men jeg tror virkelig ikke at livene våre er ment å sentreres rundt det.

Det må være noe mer enn det. Det må være noe som går dypere. Jeg har sagt til Gud at jeg er villig til å gå ut av komfortzonen, jeg vil se hva alt handler om, jeg er ikke tilfreds i en trygg boble. Men jeg er nesten litt redd for hva Gud kommer til å ta meg med på, haha, men selv om jeg er redd så vet jeg at det er dette jeg må gjøre. Det er det eneste som gir mening for meg nå. Jeg tror ganske sikkert at det er Gud som har lagt ned den lengselen i meg, Han gir meg stadig en følelse og et bilde av at “vi skal ut på vannet.” Vannet er ukjent, det er stort, det er et skummelt territorium, men Han har sagt til meg at vi skal ut på det vannet, så da vil jeg velge å gå på Hans ord. Jeg er spent, jeg vet jo ikke hvordan det vil se ut, men allerede har jeg fått noen anelser av hva det kan dreie seg om.

Kontakt

Det var skyggen av to
som danset på gater pyntet med
knuste ølglass og stumpede sigaretter
Lydene ga gjenklang av latter løst
Blikk som bryter latteren
En hånd som griper en hånd
mer enn et håndtrykk, som griper
ønsket om kontakt
Det kysset som sier mer
enn tusen ord
Men regnet drypper på ting som dette
Solen vil ikke skinne på
ukloke gjentakende dustete øyeblikk av nærhet
oppløst av frykt
Det ender med dette
det som kunne blitt og som egentlig er
mye mer enn bare en å slå følge med

Balansen

Photo on 2-25-16 at 10.18 AM (1)
Masse greier for tiden. Jeg tenker, jeg lytter, jeg snakker. Mye har overrasket meg i det siste, både fine ting, og ting som ikke er fine i det hele tatt. Jeg prøver å finne balansen mellom å akseptere at jeg er et menneske, at det er vanskelig å bryte ut av mønstre, at jeg kan gjøre feil, og samtidig se fremover og ha troen på det som er nytt. Skjønner dere hva jeg mener? Jeg lover dere, jeg tenker så mye at jeg ikke får sove om natten. Det er ikke bra. Jeg må finne balansen snart.

Ukens sang: Uke #9

Noe av det beste jeg hører på for tiden er Kurt Vile sitt siste album. Når jeg hører på det får jeg en slags ny tro på framtiden. Det høres kanskje litt absurd ut, men det er sant. Det er veldig “soothing” å høre på når man ikke føler at hverdagen er helt topp, når “life gives you lemons.” Gitarspillet er virkelig helt fantastisk. Ukens sang: That’s Life tho (almost hate to say) – Kurt Vile. Andre favoritter fra albumet er Pretty Pimpin, Kidding Around, Life Like This, og Wheelhouse.

ukenssang9