Cambio Sun

Altså, jeg har oppdaget et band som er fryktelig flinke, med et album som er fryktelig fint. Musikken kan av og til minne litt om Bon Iver, og det sier litt om stemningen. Det er sånn nydelig “tenke-musikk” rik, nyansert, simpel, melankolsk, varm, kald, interessant, behagelig, inspirerende ++ som gir meg nytt håp i hverdagen. Albumet som ligger på spotify har bare seks sanger, så det er vel egentlig en EP. Hør albumet: Retisent – Cambio Sun. At Once og Mad As They Come er de mest vidunderlige sangene jeg har hørt på lenge.

Advertisements

April is in the air, soon.

12781992_10153373310402452_1417886788_n
I neste uke er vi i april allerede, som gjør at jeg får littegranne panikk… Som en fyr på studiet mitt sa “jeg har gruet meg til april hele året” siden det er siste måneden før de to aller siste ukene med masterskriving. Så godt som det lar seg gjøre, må jeg dedikere hverdagen fullt og helt til skriving. Det kommer til å gå over i en fei, fordi det skjer noe hver eneste helg, jeg skal på fire fine konserter i april (noe som jeg tenker er velfortjente avbrekk) også er det vanlig jobb i butikken + noen bursdager. Så jeg er rett og slett nødt til å si nei til andre ting, noe som jeg er sykt dårlig til! Men jeg skal, jeg må. Det er mye som gjenstår på oppgaven, men det går heldigvis fremover i ganske jevnt tempo. Men jeg forstår bare ikke hvor dette året har blitt av. For noen dager siden slo det meg hvor mye jeg kommer til å savne å skrive master og studere litteratur når jeg er ferdig med masteren. Så det er litt vemodig at jeg snart er ferdig. Men det blir jo godt også, da.

Ukens sang: Uke #11

Denne uken har jeg hørt på Aurora sitt nyutgitte album. Å si at hun er talentfull er en understatement! Albumet er helt magisk. Ukens sang er derfor: Home – AURORA. Denne låten er ganske enkel og rolig, men den har en utrolig fin stemning, det er sånn at jeg ikke klarer å skifte sang når jeg hører på den. Andre favoritter fra albumet (utenom de allerede kjente) er I went too far, Winter bird, Black water lilies,og den akustiske versjonen av Murder song gir meg frysninger.
all_my_demons_greeting_me_as_a_friend

Stop chasing the wrong things, and the good things will catch you.

Jeg merker at jeg må velge vekk noe i livet mitt, for å kunne gripe det som jeg egentlig trenger. Dere vet når man har ugress i livet sitt, destruktive ting? Ofte virker det veldig attraktivt på overflaten, men så merker man over tid hvor lite det gir sånn egentlig, man ender opp lei seg og trist, tom, såret, skuffet. Men så er det vanskelig å velge det vekk, selv om man vet at man til syvende og sist må gjøre det. Jeg merker at Gud jobber veldig mye med mitt indre, for å fornye mitt sinn og plassere mitt fokus. Jeg merker hvor ekstremt mye jeg trenger det. Jeg trenger det gode i livet mitt. Jeg har allerede mye godt, men samtidig har jeg gitt energi og tid til ting som ikke har gitt meg noe i etterkant. Jeg er en person som liker å ta sjanser, liker å være med på mye forskjellig, liker å leve og føle, og lar derfor følelsene komme foran fornuften til tider. For å si det sånn, så lever jeg mye mer med hjertet enn jeg gjør med hjernen, og det ligger i min personlighet. Altså, jeg tenker jo selvfølgelig også, haha, jeg er jo reflektert, men dere skjønner vel hva jeg mener. Nå har jeg for eksempel tatt en detox fra sosiale medier, og er på dag fire. Jeg skal bare ha det til i morgen. Jeg gjør meg selv en tjeneste med dette. Uten sosiale medier får jeg mye mer tid til egne tanker. For å være ærlig med dere, så gir sosiale medier meg en dårlig følelse i kroppen. Ikke alltid, men ofte. Akkurat nå i livet mitt forsøker jeg å velge vekk det som ikke er bra for meg. Det samme gjelder arrangementer eller andre ting, jeg vil ikke utsette meg selv for plasser og folk som ikke er bra for meg og som ikke ønsker meg vel. Ikke akkurat nå, i det minste. I dag hørte jeg en tale fra Intro Oslo hvor han som prekte sa at når troen prøves eller når verden rundt består av prøvelser så vil det som er ekte i troen stå gjennom prøvelsene. At man står sammen med Gud ikke bare på toppene, men også i dalene. Et veldig fint bilde han brukte på dette var en diamant som ikke er fullt så skinnende med mindre den slipes og går gjennom litt ulike justeringer. I fare for å høres utrolig klisjè ut, så vil jeg være Guds diamant, og jeg ønsker mest av alt å skinne for Ham og la Ham fornye mitt sinn og mitt hjerte. I alle mine åtte år som kristen så har jeg i dette siste året opplevd store hull i livet, men aldri har Guds trofasthet og nåde stått sterkere. Det er det eneste som har fått meg gjennom. It’s all Him, og det sier jeg med all overbevisning og tro. Og jeg vet at Gud vil at livet mitt skal være godt.

I used to believe in humans, but now I only believe in ghosts.

IMG_0397
En så vakker by. Det gledes over at tidene har kommet for lysere morgener og lysere kvelder. Snart er det påske, men det blir ikke noe ferie på meg i år. Mamma og pappa skal reise vekk i noen netter, så da skal jeg dra hjem og ha huset for meg selv, ta med meg alle bøkene og artiklene fra lesesalen, høre på høy musikk og drikke rødvin, spise påskeegg og masse god mat som mamma har handlet inn, se på TV for en gangs skyld, og skrive. Jeg gleder meg faktisk veldig! Det blir litt sånn koble-ut-fra-omverdenen, samt kvalitetstid med babyen min. Med babyen min så mener jeg selvfølgelig masteroppgaven. Masteren skal leveres om nøyaktig to måneder, og tiden går jo forbi i et høyere tempo enn jeg skriver, så påsken skal brukes på å skrive, men den skal også brukes på å treffe igjen gode venner fra andre studentbyer.