Før det blir klart igjen

På et eller annet tidspunkt
ble alt annerledes
og jeg ble annerledes
Den gradvise endringen i et tempo lik et
drypp fra en vask
Litt – drypp – litt – drypp
etter litt – drypp
Drypp som i det prosjektet av tanker
Tankespinn som spinner og spinner
Som holdt meg våken om natten
Våken, i en time, to timer, tre timer
til morgengry
De tanker som gikk enda lengre inn enn til hodet
Jeg lot meg selv føle
Alt
Det mørke, det fargerike
Det tomme, det sanne
Det fine, det ekte
Alt på en gang
Det som de sa
og de sa, alt på en gang
Torturen av å
dra noe ut, for å føle mest mulig før
det forsvinner helt ut av mine fingre
Som sand i hender
Å gi slipp på de som jeg mistet
Sorgen av de som døde
Sorgen av de som lever, men som
valgte meg bort
En tåke av smerte
Tåken blir borte, litt etter litt
Men først må jeg gå stegene
Alle de stegene, før det blir
klart igjen
Jeg må tro på at jeg er verdt å beholde
for noen
Alt det som satt et støkk i meg
skrelte av flere lag med skall
hvor kjernen står
Jeg fant meg igjen
Det som før var lengsler har blitt til
konkrete hverdager
Styrken av å kunne stå opp for seg selv
Friheten til å kunne velge på nytt

Advertisements

One Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s