LEVERT!

Sent i går kveld leverte jeg masteroppgaven! HURRAAAAAAA! I did it !!!!

To dager før fristen. Jeg har jobbet jevnt og hardt hele året, men ekstra hardt nå de siste ukene. Det har blitt sene kvelder, tidlige morgener, lite søvn (konstant jobbing med oppgaven i hodet når jeg skulle legge meg og det første jeg tenkte på når jeg stod opp). Den mest intense jobbingen var før onsdag i forrige uke, da leverte jeg siste utkast til veileder. Den helgen var jeg hjemme hos mamma og pappa, og skrev hele dagen lang. Men, jeg har jo vært et menneske også. Men akkurat nå den siste helgen har jeg vært på lesesalen hver dag, absolutt hele dagen. Meg og Ingis har gått til skolen for å få litt trim, haha, og vi har tatt fine pauser ute i solen. På fredag så vi (gjengen) SKAM på lunsj-rommet utenfor lesesalen, og både lørdag og søndag spiste vi deilig middag på Kafe Spesial (“treat yooouuurselllf” som vi sier). Det har blitt noen glass rødvin og en god dose smågodt også inne på plassene våre, haha. Det har vært så sykt kjekt! Jeg har elsket å skrive master! I oppgaven min har jeg lappet sammen tre ulike teorier og rammeverk som er helt fra forskjellige diskurser, fra filosofi og samtidskunst, men de har passet sykt bra sammen i analysen, og de to romanene jeg valgte har ikke noen andre skrevet om sammen og komparativt før, så jeg har gjort noe nytt og spennende! haha.

Det føles helt surrealistisk å ha levert babyen min, jeg er skikkelig stolt av meg selv. Jeg har stått på, hver uke helt siden i høst. Jeg hadde aldri klart det uten veilederen min, hun har klart å motivere meg hele veien og hun har forstått hvor jeg ville med oppgaven, og fått frem potensialet i meg. Jeg har lært utrolig mye under prosessen, og jeg har blitt enda mer glad i litteratur og i skriving.

Nå er det mandag og i dag skal jeg IKKE GJØRE NOE, bare slappe av, sove og hvile, gjøre akkurat det jeg har lyst til! Jeg er tross alt på underskudd og ganske sliten, for å si det mildt. I morgen er det 17.mai, og på onsdag skal champagnen sprettes kl 12 på lesesalen og på kvelden skal det feires med middag og fest med masterstudentene.  Vi skal jo forsvare oppgaven muntlig også, så jeg får ikke lagt oppgaven helt på hyllen før 10.juni. DA har jeg sommerferie. Wiiii.

When the squad is on fleek

Noen ganger lurer jeg på hvordan hverdagen min på studiet hadde vært uten the squad. Vi har en endeløs liste over ting vi skal finne på sammen, temakvelder, fester, sammenkomster, weekendtrips i Norge, tur til New York. Vi har selvfølgelig en gruppe på facebook der vi har egne navn, vi skal kjøpe like jakker, vi refererer alltid til SKAM, og liker å tenke at vi ser ut som dette når vi går på rekke sammen.
ap-skam3_doc6nym9dpctz417v5t4ns2
Vi er fem jenter, så det er jo meant to be, haha! Jeg er den eneste bergenseren i squadet, så vi er vel representative av alle Norges kanter og hjørner. En ting er sikkert – jeg kommer til å savne jentene uendelig mye når masteren er over, ettersom noen av oss reiser til andre byer. #knusthjerte

Fem stille måneder?

Jeg har ikke postet et eneste bilde på Instagram siden desember i fjor. Det har aldri skjedd før. Helt siden jeg fikk Instagram i slutten av 2012 har jeg postet mange bilder, det har aldri gått en pause på så lang tid som dette. Det er fordi jeg har fått et annet forhold til sosiale medier i det siste. Men det er også fordi jeg har forandret meg mye siden i fjor på samme tidspunkt. For å være ærlig med dere, når jeg nå scroller nedover min egen Instagram konto blir jeg nesten kvalm. Det er fordi kontoen min er en kopi av alle andres. Det er ingenting spesielt ved den. I tillegg er den bare et “reinforcement of an ideal,” en fasadekultur, og det er derfor jeg blir kvalm, fordi jeg er med på å opprettholde en slik kultur.

Pausen min fra å poste på Insta er også fordi jeg fremdeles forsøker å finne ut hvilke type bilder som vil samsvare med den personen jeg er. Jeg forsøker vel egentlig å finne ut hvordan type menneske jeg ønsker å være og representere til andre. På en måte liker jeg veldig godt Instagram fordi det er noe estetisk inspirerende med bilder (ikke alt selvfølgelig, men noe), og jeg tror at jeg kommer til å poste bilder igjen, men det vil forhåpentligvis være noe annet enn det jeg har postet tidligere. Jeg vil at bildene mine skal si noe ekte og inspirerende, noe som er fint og autentisk, eller morsomt.

En av de største grunnene tror jeg er temaet på masteroppgaven min. Hele oppgaven handler om “the performance of normal” og å iscenesette det idealet i familiehjemmet. I konklusjonen min skriver jeg hvordan dette idealet, framstilt i litteraturen, har utviklet seg til en “performance of perfect” i sosiale medier i vårt contemporary society. Argumentene jeg kommer fram til i konklusjonen er faktisk litt urovekkende og skremmende.. og som har gitt meg helt nye perspektiver på sosiale medier. Jeg vurderer sterkt å slette snapchat, men kommer nok til å beholde Instagram og Facebook videre.

those long crazy days

PicMonkey Collage2
Litt over to uker til innlevering av babyen min. Hver dag blir brukt på skriving, om det så er noen få timer eller hele dagen, nå er det rett og slett ingen fridager. Jeg har hittil vært flink til å ikke bare ha et kjedelig skoleliv, og har tatt meg tid til sosiale og gøye ting, og sørget for å skvise inn trening og yoga, og tid til å lage litt gode middager. Men de aller siste to ukene nå så må jeg skru opp strengheten et par hakk og virkelig stå på. Det verste nå er hvis jeg blir syk, eller at det blir dritfint vær og varmt, men det er jo mai og det betyr dessverre (for alle studenter) den fineste tiden i Bergen. Det hjelper å få litt kveldssol inn lesesalsvinduet iallefall! haha. Vi er flinke til å gjøre det litt kjekt på lesesalen, så vi tar gjerne lunsjpausene ute i solen om været er fint, kjøper is, og ellers har vi “froko” kl 9 om morgenen (felles frokost), og i morgen kveld skal vi ha “skrive-vors” og det vi har valgt å kalle for “modige mandag” haha. Det blir vin og skriving i fin harmoni. Satser på at det blir magi og at jeg får fram noen sykt kreative argumenter i konklusjonen min!

Ukens sang: Uke #17

I går kveld var studiegjengen på konsert på Kvarteret med Bloody Beach, som jeg har gledet meg til i flere måneder. Selv om det er knapt litt mer enn to uker til innlevering av masteren, var vi alle på plass for å dance it all out. De var helt rå på scenen! Det var fantastisk gøy å danse og groove til et av de beste bandene Bergen har å by på. Ukens sang er Needs – Bloody Beach. Det er helt umulig å høre på denne uten å vrikke på dansefoten.

img_5543