Ukens sang: Uke #30

Denne helgen var meg og Karo på konsert med The New Wine på Landmark. Jeg har hørt mest på de denne uken. Elsker musikken, veldig fin å danse til. Konserten var helt super! Spotify: Foreigner’s Blues – The New Wine.

Advertisements

Even when it hurts

Det er noen lovsanger som treffer noe ekstra spesielt. Dette er en sånn låt. Den handler om å stå fast i Jesus når alt annet går i kaos, når man er i en krise, å sette sin lit til Gud og tilbe Ham selv om ting går galt. Sangen har betydd veldig mye for meg i min troskrise. Den er sår, sterk og genuin. Her er en vakker akustisk versjon som treffer rett i sjelen.

Take this mountain weight
Take these ocean tears
Hold me through the trial
Come like hope again

Even when the fight seems lost
I’ll praise You
Even when it hurts like hell
I’ll praise You
Even when it makes no sense to sing
Louder then I’ll sing Your praise

I will only sing Your praise

My heart burns only for You
You are all You are all I want
And my soul waits only for You
And I will sing till the miracle comes

 

Skins

De siste par ukene har jeg sett sesong tre og fire av den britiske serien Skins. Sesong tre og fire var bedre enn de to første etter min smak (de to første så jeg for flere år siden). Denne serien fortjener litt oppmerksomhet! En gjeng ungdommer (selvfølgelig) som lever livet slik de kjenner det, men blir utfordret av alt mulig som skjer. Episodene er dedikert til en karakter per epi. Det er en ganske mørk og upyntet serie med mye drugs, mørke tanker, mislykka kjærlighet, redsel for kjærlighet, depresjon, osv. Likevel er serien full av humor, dog litt mørk humor til tider, men som kompenserer for det destruktive. Jeg tar meg selv i å le høyt veldig ofte av helt absurde og randomme situasjoner og karakterer. En serie utenom det vanlige, virkelig verdt å se.

large2large9large3large4large5large6large8large7

Stay for a while

IMG_1283
Alt det som er fint når sommerværet skuffer. Norske noveller og kaffe, og et sjarmerende nabolag utenfor vinduet. Denne deilige søndags-formiddagen sitter jeg ute på verandaen. Det er ikke sol, men det er ganske varmt, såpass fint at jeg kan tørke de nyvaskede klærne mine ute på stativ. Siden solen tittet litt fram denne uken har jeg fått gått barfot i grønt gress, plukket blåbær og bringebær, spist grillmat og is, gått Stoltzen, sittet på verandaen og drukket vin og øl, for å nevne noe. Det er to uker til jeg reiser til Italia med to fine venninner. Det skal bli så vanvittig deilig!