Blonde

Frank Ocean har utgitt nytt album etter fire år med venting. Jeg har gledet meg så sinnsykt. Albumet er ikke gitt ut på spotify og må kjøpes på itunes, men det er verdt hver eneste krone. Frank Ocean er en kunstner og triumferer i sin sjanger med en innovativ stemme og leverer et album som er mye mer enn bare musikk. For meg personlig oppleves musikken veldig visuelt. Når jeg hører på dette albumet får jeg urbane og kulturelle “feels” og det minner meg overraskende mye om Chicago (byen hvor jeg bodde da jeg var på utveksling), men mest av alt oser albumet av inspirasjon. Låtene som er spesielt verdt å nevne er Nights, en låt av flere dimensjoner hvorav siste del er den mest spennende. Seigfried er en naken og sår ballade som virkelig får frem artistens vokale talent. Pink + White er den deiligste låten på albumet, med selveste Beyonce som korist. Solo har uforglemmelig tekst. Nikes er første track på albumet, en av de absolutt beste og fargerike i spekter. Spennende album, anbefales på det varmeste hvis du er en nyskjerrig og kreativ lytter.
frank-ocean-blonde-album-cover-628x628

Advertisements

Tilbake til gamle trakter

Denne uken hadde jeg oppstart forelesning i religionsfaget som jeg tar denne høsten, som er Kristendom, jødedom og islam. Vi har forelesningene på jussfakultetet, og der har jeg ikke vært siden jeg tok exphil og exfac helt i starten på engelsk bachelor for seks år siden. Nå på torsdag gikk jeg inn uten å vite eller kjenne noen, men jeg er likevel ganske trygg siden jeg har vært student i fem år. Man blir jo vant til disse tingene etterhvert. Heldigvis så jeg et kjent fjes, så det var hyggelig. Det må sies at det var merkelig å være tilbake på 100 nivå igjen (altså årsstudium), og det kunne jeg merke veldig godt på måten noen studenter ordla seg på og argumenterte da de skulle ta ordet. Godt å kjenne at jeg har lært noe av å ta mastergrad. haha. I tillegg til dette faget skal jeg også ta et sosialantropologi-fag, så det blir spennende. Grunnen til at jeg tar disse fagene er fordi jeg mangler 30 poeng i religionsvitenskap for å kunne komme inn på PPU (man må ha minst to undervisningsfag). Så derfor har jeg altså to år igjen med studier. Bortsett fra økonomien, så gjør det meg ingenting å være student litt lengre. Jeg elsker å studere og ta nye emner og fag. Jeg elsker å være på forelesninger, lese og lære. Det lover vel godt for en som skal bli lærer? Men jeg må si at jeg allerede savner å studere engelsk litteratur, det er jo det jeg brenner for.

Høstens fine farger & musikk

Jeg gleder meg til høsten, dens fine farger og stemning. Det er min favorittårstid og har alltid vært det. Istedenfor å grue meg til mørkere kvelder pleier jeg å embrace it. Jeg elsker at jeg kan pakke meg inn i kåpe, strikk, boots og skjerf, og at fargene er i jordtoner. Men det jeg liker aller best er at høsten er den mest spennende tiden av året når det kommer til konserter og kulturarrangementer. På konsertlisten min står det flere fine navn, blant annet Highasakite, Jonas Alaska, Bendik, Alibiet, Kakkmaddafakka, og Anna of the North. Flere blir det nok. Så arrangeres Vill Vill Vest, som er et helt nytt festival-konsept i Bergen som jeg kanskje får mulighet å gå på hvis jeg får fri fra jobb. Så er det konferanse med kirken min et par helger unna som også blir råbra, med gjestetaler fra Hillsong Stockholm. Mye å glede seg til, med andre ord.

large4

Borte

Nå er du borte. Alt handlet jo om deg, og nå er du borte. Ditt navn er et avtrykk under min hud, tattovert på mitt hjerte. Hva gjør du på nå, hvor er du hen. Ekkoet av tomrommet. Savnet etter din kropp. Savnet etter å se, se inn i dine øyne og vite, at du forstår. Din verden, alt du er, drar meg inn. En komplisert romanse, et vennskap. Er vi over nå? Vi har jo vært over før, men i meg var det alltid et håp. En klassisk klisjé, med ekstra fine farger og humor på. Nå må vi gi slipp, du må la meg gå. Jeg er fortapt uten deg. Men jeg er fri uten deg.

large3

 

“Tør å ta en sjanse på meg”

De siste ukene har vært et eneste stort kaos i mitt hode, med mange motstridende følelser. Ting har kommet opp igjen som jeg egentlig hadde lagt bak meg, og jeg måtte ta et vanskelig valg om igjen. Det kostet meg mye, men samtidig har det satt meg fri til det som ligger foran.

Jeg ga det til Gud i bønn, og opplevde tydelig at Han sa “tør å ta en sjanse på meg.” Altså, å velge vekk noe for å kunne leve fullt og helt i det som Gud har planlagt for mitt liv. En venninne sa til meg at mange ganger er det nettopp slike situasjoner Gud bruker til å bygge karakter i et menneske. Jeg kjenner en sterk dragning til å gå i tro på Guds ord og løfter. Jeg fant noe som jeg skrev for to måneder siden i et dokument, det stod: “Gud forstyrrer våre planer med sine større planer. Noen ganger kan de vanskelige periodene være inngangsdøren til at vi ser deler av Hans større plan, eller Gud kan bruke de til å lukke en dør, men åpne en annen, en bedre og større dør.”

Det er nettopp dette. Noen valg er vonde å ta i øyeblikket, men på lang sikt er de gode. Gud ser det større bildet. Derfor velger jeg å satse på Gud og ta en sjanse på Ham og Hans løfter. Det er så verdt det!

Vakre Roma

FullSizeRender_1
Siste stopp på Italia-turen var the one and only Roma. Vi kom sent søndag kveld, og dro ut og utforsket byen i kveldsmørket til klokken halv tre om natten. Det var helt nydelig!
FullSizeRender_4FullSizeRender_2FullSizeRender_3
Den kjente fontenen, Fontana di Trevi. Vi var der på dagtid også, da var det sinnsykt mye folk. Det var finest å se den om kvelden, da lyste den opp i mørket.
IMG_1749 copy
Vi var inne i Peterskirken. Den var majestetisk vakker!
FullSizeRender
Siden vi bare fikk to dager i Roma vil jeg definitivt reise tilbake dit en gang. Arkitekturen var helt fantastisk, det var så mye å se. En av de vakreste byene jeg har sett.