Høstfargene

fullsizerender_3

… er definitivt de fineste fargene. Høsthøst, min favorittårstid for alltid. Like fint som disse fargene er, skjer det mye fint i livet mitt. Nye gode og vakre vennskap og andre bekjentskap som beriker min hverdag, gøye fester og konserter, og ikke minst oppstart av en gruppe med en nydelig bukett jenter som ønsker å søke Gud på en fri og uplanlagt måte. Gud sa til meg at jeg skulle starte denne gruppen, så da gjorde jeg det. Det er så spennende, Gud viser oss allerede så utrolig mye, og vi får være i et fellesskap preget av ærlighet og oppriktig tilbedelse. Takknemligheten min er stor.

Ukens sang: Uke #43

Etter konserten med Bendik forrige fredag (som var råbra, jeg lever på opplevelsen ennå) har jeg hørt mye på de igjen. Derfor er ukens sang en av mine største favoritter: Det er din skyld – Bendik. Denne låten går under huden på meg.

Jeg sa aldri du kunne gjøre det du gjorde, faen som du ødela meg. Det er uendelig med venting, faen som du ødela alt som var fint. Det er din skyld, det er din skyld, men de tror jeg bestemmer. Det er andre som bestemmer for deg nå. Er det bare du som betyr noe, hvordan kan du se på meg. Forstår du at jeg gråter, faen som du ødela alt som var fint.

20410101349_388a9d1da7_o

Siste gang

picmonkey-collage
Noen bilder fra mitt helgemodus.

I går var jeg på Bendik konsert på Kvarteret (bilde nederst til venstre), og det var en sjuk opplevelse. Vi stod nesten helt fremst, og Silje, vokalisten, hadde en helt rå tilstedeværelse på scenen. Det var sånn at man kjente musikken i hele kroppen, og spesielt trommeslagene var så kraftfullt, det vibrerte liksom i hele kroppen. Jeg levde meg sånn inn, og på tre låter kjempet jeg veldig for å holde tårene tilbake, fordi de tok meg tilbake til en tid som for meg var vanskelig. Men for meg har det en terapeutisk effekt, så det kjennes bra. Musikken er jo veldig rå og melankolsk, noen ganger dramatisk, sårbar, sterk og vakker. Det var skikkelig bra.

Fasade

Sløret
som dekker et rom i
konstant rekonstruksjon og renovering
men bak det blanke treverket finnes en hel gipsvegg
Grove fliser under det nye gulvpanelet
Slipt ned, pusset og malt
En fasade i de farger og mønstre vi med omhu håndplukker og
tar på, men det dekker bare over det som
egentlig er
Det vi selv tenker at er den stygge sannhet
Men hva skjer dersom vi
Avdekker det tilslørte
Våger å rive ned treverket og
Rive opp panelet
Lar lyskasteren lyse
på det som lå skjult
Ville vi ikke kunne se
Rommets virkelige skatter
Farger og materialer som har stått gjennom tider
Fulle av feil og mangler men likevel
et uttrykk av en skjør og særpreget skjønnhet
skjult under en maske
Fordi, vakrere enn de mest tilsynelatende flotte fasader
er
menneskets ekthet

Kakkmaddafakka

I går var jeg, Karoline og noen kompiser av henne på Kakkmaddafakka konsert. Det var tidenes stemning, masse dans og sang! Etterpå dro vi videre ut og danset litt mer, før jeg dro videre igjen for å treffe Kristin som feiret bursdagen sin, med resten av jentene. Der og slo jeg meg løs på dansegulvet. Jeg var virkelig i danse-humør i går! Kvelden endte med nattmat som jeg og Ragnhild tok med oss på bryggen og satt der til kl fire og pratet. Sjukt koselig egentlig, men litt kaldt da. Neste helg kommer Maja en tur på besøk fra Oslo, hvilket betyr at Mastergjengen skal samles igjen til kalas og kos. OG, jeg skal på Bendik konsert med storesøs. Gleder meg sjukt.

Du

Ingenting skulle noensinne bli det samme. Stormene, som herjet med mitt sinn grep voldelig fatt i meg. Kaos, uendelig kaos. Det ville ta meg. Det ønsket å drepe min tro. Tvil som dro meg ned i mørket. Tvil på alt rundt, tvil på meg selv. Som om det ikke skulle være nok. Men nei, det var mislykkede relasjoner. Et hjerte knust av ugjengjeldt kjærlighet. Dødsfall, ikke bare av én venninne, men to. Motvilje, sinne, sorg, frustrasjon, uro. Alt som herjet i mitt sinn. Tok aldri slutt. Søvnløse netter. Det tok aldri slutt. En smerte jeg likevel aldri ville vært foruten, fordi, jeg fikk se hvem Du virkelig er. En som elsker, En som gir, En som aldri slipper meg. Det var som om Du visste, at nå, nå måtte Du kjempe for meg. Du, som ikke bare holdt mitt hjerte, men også gikk i forsvar for det. Fortalte meg at mitt hjerte er ment for de gode ting Du utøser ved Din Ånd. Du, som bar troen min da jeg ikke orket, da jeg ikke kunne. Du, som pustet liv i meg, og styrket min kropp, min sjel. I mørket forstod jeg hvor mye jeg trenger Deg. Ikke bare i mørke daler, men på hele livets vei. Ingenting skulle noensinne bli det samme. Men jeg ville aldri vært foruten, fordi, jeg fikk se hvem Du virkelig er. Og jeg vet, at jeg alltid alltid vil velge å leve med Deg, ved Deg og for Deg.

Ukens sang: Uke #41

Jeg vet jeg maser om Bon Iver for tiden, men det nye albumet 22, A Million er altså så innmarig bra at jeg hører på det hver eneste dag. Sangene på albumet har veldig rare titler, men det er vel en del av kunsten. Ukens sang er min favoritt fra albumet, 8 (circle) – Bon Iver. Den er så nydelig, varm og fyller meg med en harmonisk glede. Den tok liksom plass i hjertet mitt med én gang. Resten av albumet også. Nyt!

985e010a