Du

Ingenting skulle noensinne bli det samme. Stormene, som herjet med mitt sinn grep voldelig fatt i meg. Kaos, uendelig kaos. Det ville ta meg. Det ønsket å drepe min tro. Tvil som dro meg ned i mørket. Tvil på alt rundt, tvil på meg selv. Som om det ikke skulle være nok. Men nei, det var mislykkede relasjoner. Et hjerte knust av ugjengjeldt kjærlighet. Dødsfall, ikke bare av én venninne, men to. Motvilje, sinne, sorg, frustrasjon, uro. Alt som herjet i mitt sinn. Tok aldri slutt. Søvnløse netter. Det tok aldri slutt. En smerte jeg likevel aldri ville vært foruten, fordi, jeg fikk se hvem Du virkelig er. En som elsker, En som gir, En som aldri slipper meg. Det var som om Du visste, at nå, nå måtte Du kjempe for meg. Du, som ikke bare holdt mitt hjerte, men også gikk i forsvar for det. Fortalte meg at mitt hjerte er ment for de gode ting Du utøser ved Din Ånd. Du, som bar troen min da jeg ikke orket, da jeg ikke kunne. Du, som pustet liv i meg, og styrket min kropp, min sjel. I mørket forstod jeg hvor mye jeg trenger Deg. Ikke bare i mørke daler, men på hele livets vei. Ingenting skulle noensinne bli det samme. Men jeg ville aldri vært foruten, fordi, jeg fikk se hvem Du virkelig er. Og jeg vet, at jeg alltid alltid vil velge å leve med Deg, ved Deg og for Deg.

Advertisements

2 Comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s