Noen bilder fra mitt helgemodus.

I går var jeg på Bendik konsert på Kvarteret (bilde nederst til venstre), og det var en sjuk opplevelse. Vi stod nesten helt fremst, og Silje, vokalisten, hadde en helt rå tilstedeværelse på scenen. Det var sånn at man kjente musikken i hele kroppen, og spesielt trommeslagene var så kraftfullt, det vibrerte liksom i hele kroppen. Jeg levde meg sånn inn, og på tre låter kjempet jeg veldig for å holde tårene tilbake, fordi de tok meg tilbake til en tid som for meg var vanskelig. Men for meg har det en terapeutisk effekt, så det kjennes bra. Musikken er jo veldig rå og melankolsk, noen ganger dramatisk, sårbar, sterk og vakker. Det var skikkelig bra.