Kjøpesenter

Lyden av firesifrede koder på kortterminaler, mekanisk tastet av fingre. En transaksjon flyr gjennom luftpartikler til en firkantet boks. I neste sekund smiler forbrukeren til damen bak kassa, og klamrer den høyre hånda til sine nye eiendeler i en pose av plast. Føtter trasker videre til neste butikk. Rulletrappen opp en etasje. Rulletrappen ned igjen to etasjer. En evig kvalmende labyrint av butikker. Fulle handlevogner. Fulle prøverom. Skrikende babyer. Mennesker som haster forbi hverandre i et tempo lik summen av kroner som tømmes fra brukskontoer. Inne i et firkantet betongbygg av gigantiske glasstak og vinduer som dobler romfølelsen men minsker følelsen av ens eget pusterom. Hvordan skal man puste i innestengt oksygen gjennomsyret av forbrukergalskap? Falsk omsorg og gjennomskuende salgstriks fra butikkansatte. ”Vil du ha noe hjelp?” ”Den har jeg selv, den er virkelig så god!” Løgn på løgn serveres til innbytte av penger. Kjøpesenterets løgner som sier at det vi trenger er mer. Mer. Enda mer. Det er ikke bare tyver som stjeler. Nykjøpt materialisme stjeler. Den stjeler tiden. Den stjeler autentisk eiendom. Hva betyr det å eie nykjøpte sko eller en nykjøpt dress om man ikke eier seg selv?

Advertisements

2 Comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s