Jeg husker.

Om to dager er det ett år siden Benedicte gikk bort, og på nyttårsaften er det ett år siden Maria. Sorgen meldte sin ankomst igjen i dag, selv om jeg ble ferdig å sørge for lenge siden. Men savnet er der jo. Plutselig fikk jeg et glimt tilbake til da jeg fikk nyhetene i fjor. Å se smerten i mine venner sine ansikt. Å være i begravelsene. Dagene som fulgte. Den numne følelsen. Tyngden i brystet. Den ene sorgen etter den andre, smeltet sammen i én stor tyngde i min lille kropp. Jeg husker. Jeg husker også at Gud var med meg hver eneste dag og gråt sammen med meg.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s