Om å være forelsket

Når andre vil høre om meg og Vegard synes jeg det er vanskelig å sette ord på. Uansett hva jeg sier så er det ikke nok til å forklare hvordan det føles og hvordan det er. Jeg har aldri kjent meg så elsket før, av en av det motsatte kjønn, og aldri kjent meg så forstått, ei heller aldri så bra behandlet. For meg er det uvant. Fordi jeg har opplevd mindre heldige ting blir kontrasten så stor, og desto mer setter jeg pris på dette og tenker at “er det sånn det kan være? Er det virkelig sånn det kan føles?” og svaret er ja, med den rette personen er svaret ja. Folk tenker sikkert at jeg svever på en rosa sky og er naiv forelsket. Ja, jeg er nok det til en viss grad. Men jeg vet at dette stikker dypere, jeg kjenner det på hele meg. For det er ikke bare følelser inni bildet, det er mye mer enn det. Det er kjærlighet i bildet. “Hvordan kan du vite det etter så kort tid?” tenker kanskje de fleste. Men jo, jeg kan vite. For jeg har opplevd ting, jeg kjenner meg selv, jeg vet hva jeg vil ha, jeg vet hva jeg trenger og ikke trenger. Jeg er ikke naiv. Jeg er forelsket ja, men ikke naiv. Meg og Vegard vet begge at et forhold er hardt arbeid, det har vi pratet mye om. Men det er ikke hver dag man møter et annet menneske som ser hele den du er og ikke bare biter eller deler av deg. For det er det Vegard gjør, han ser hele meg og velger meg sånn som jeg er. 

Salme

Hvor skal min visdom komme fra
når tanker roper løgner
Løgner som sier at jeg
kjemper alene i egen kraft

Til løgnen spør jeg
Hvem gråt med meg gjennom natten
da jeg ikke fikk sove av uro
Hvem hørte min desperate bønn
og viste meg et lys i mørket

Hvor skal min styrke hentes fra
når det er kaos i mitt sinn
Et kaos som ser problemene
i sin storm og vind

Til problemene spør jeg
Hvem stilnet kaos midt i stormen
mens bølgene fortsatt slo
Hvem satte mine føtter på klippen
og la en ny lovsang i min munn

Hvor skal min glede komme fra
når kroppen svikter hen
En kropp som ingen garanti har
for at den vil yte godt nå og igjen

Til kroppen min spør jeg
Hos hvem er min sjel trygg
foruten i Guds rike
Hos hvem er min ånd hel
foruten i Guds hånd

Det skrivende jeget

fullsizerender_1fullsizerender
Mer og mer føles det som om det ikke går an å adskille den jeg er fra min interesse å skrive. Det er en stor del av min personlighet og identitet. Jeg er en skrivende person. Noen ganger dukker det plutselig opp en idé, og hjernen min begynner å skrive dikt i hodet mitt, uansett hvor jeg befinner meg. De fleste gangene jeg skriver er om kveldene, etter jeg har lagt meg. De kreative nattetimene. Da sitter jeg med penn og papir i sengen, hører på musikk og skriver dikt. Siden jeg var tretten år har jeg skrevet. Men det er de siste par årene, egentlig, at jeg har skrevet mer enn det jeg vanligvis har gjort, og sakte men sikkert utviklet en stemme og et slags uttrykk i mine dikt. Jeg har så vidt forsøkt å skrive litt annet også, som kortprosatekster, men foreløpig er det ikke helt min greie, selv om jeg senere skulle likt å utviklet den biten. Lyrikk er min greie. Jeg ser ting i bilder, alt jeg opplever og føler, og skriver ofte ut fra bildene jeg ser. Jeg er en intuitiv skriver, og føler meg fram mens jeg skriver.
fullsizerender-15
I det nye året vil jeg fortsette å skrive, og skrive masse. Jeg håper at når jeg er førti og femti år gammel vil jeg fremdeles sitte med penn og papir og et glass rødvin.

Når to personer blir kjærester og starter en egen bokklubb

Ja, du leste riktig. Meg og Vegard er så nørds at vi har startet vår egen bokklubb. Jeg elsker det! Tenk at jeg har blitt sammen med en som faktisk er like gira på bokklubb som jeg er. Første boken vi leser nå er Arv og miljø av Vigdis Hjort. Etter det er det noen amerikanske klassikere som står på listen, og kanskje det etterhvert blir noen norske debutanter eller noe annet spennende.
img_2390
At vi kan ha samtaler om litteratur i det ene øyeblikket, og om Gud i det andre, er jo bare det beste jeg kunne drømt om.

Den gode del

Om jeg bare får sitte ved dine føtter
og la dine ord bli min styrke
Da bryr jeg meg ikke lengre om
å bli synlig blant mange
Om jeg bare får salve dine føtter
med den dyreste olje
Da vil jeg tørke den opp med mitt hår
selv om folk vil forvente annet
Din hånd griper jeg og ber om at du
aldri må la meg slippe ut fra dine hender
Din hånd griper jeg og ber om at jeg
aldri skal miste taket på din nåde
I stillhet, i ro
sier du at jeg har valgt
den gode del
som ikke skal tas fra meg
Jeg trenger ikke passe inn i systemer
eller et ideale, sier du
fordi jeg allerede passer inn i
Din kjærlighet
som ikke finnes verken rammer eller bokser på
I den er jeg fri
til å synge og gråte
Akkurat som jeg er

2017

Godt nyttår folkens. Nyttårsfeiringen tok meg og Vegard sammen med en gjeng på ca 16 stk fra SALT. Fine folk og masse deilig mat. En herlig kveld.
nyttar
Polaroid bildet ble tatt i besøk hos Vegard sin familie dagen før, hvor vi ble vertet opp med pinnekjøtt og annet digg. På torsdag i romjulen var jeg med som frivillig på en julefest for asylsøkere og flyktninger som bor på mottak, en fest gjennom SALT og KIA. Det kom rundt 250 gjester, og lokalet var både pyntet og fullt av mennesker. Jeg var med å servere middag og dele ut gaver (vi fikk inn ca 700 gaver!!) og ellers ordne og prate med folk. Det var en hjertevarm dag. Det gøyeste var å gå rundt juletreet. Det er så lenge siden jeg har gjort, haha. I dag er andre dag i det nye året, og NÅ først får vi snø. Etter julen, selvfølgelig. Fint er det med snø uansett. Snart må vel julepynten vekk. I ettermiddag har jeg ryddet på rommet mitt og i klesskapet, en klassiker å gjøre på nyåret. But I like it.