Diktene jeg skriver kommer sjeldent frem i dagslys foruten her på bloggen, men sist fredag holdt Vegard en tale/preken på SaltUng (ungdomsarbeidet i SALT) og spurte om jeg ville skrive et dikt som han kunne lese opp og bruke i talen sin. Da jeg hørte om temaet sa jeg ja uten å tvile. Diktet skulle forsøke å formidle at Gud har skapt oss i sitt bilde, og fordi at Han ønsker en nær relasjon med oss er Han med oss gjennom alt som skjer i livet uansett hva vi gjør eller kommer til å gjøre.

Avtrykk

Når jeg lytter til stemmene rundt meg
Bildene, inntrykkene
Idealet, konkurransen
som slår inn fra alle kanter
og sier noe om hvem jeg burde være og
hva jeg må få til for å
bli likt og føle meg ønsket
Hører jeg min Gud si at Han har
elsket meg siden før jeg ble født
Skapt i Hans bilde
er jeg et avtrykk av Hans vesen
Skapt i kjærlighet slik som Gud selv er
Kjærlighet

Når feiltrinn skyter piler mot min framtid
Mislykkethet
Skyld, skam
skyter inn fra alle kanter
og får meg til å tenke at jeg ikke fortjener
å bli elsket og beskyttet
og sår tvil i min tro
Hører jeg min Gud si at troen er
mitt skjold, slipt sterkt av Hans nåde
til å kunne tåle
Piler av alle slag
Ingen feiltrinn er i stand til å
utslette Hans tilgivelses seier

Når jeg farer vill på ukjente steder
Steder jeg velger fremfor Hans sti
vil Han likevel velge
å lete etter meg og søke mitt hjerte
ved sin Ånd, som har tatt bolig i meg
Et bevis på min frelse
Hvilket underfullt mysterium
At selv om jeg skulle snu min rygg
vil Hans Ånd ikke forlate min sjel
Han vil kalle meg ved navn
Gud som kjenner dypet av mitt indre
og sier at jeg er
et avtrykk av Hans vesen