Writing is–

Writing is a concentrated form of thinking. A young writer sees that with words he can place himself more clearly into the world. Words on a page, that’s all it takes to help him separate himself from the forces around him, streets and people and pressures and feelings. He learns to think about these things, to ride his own sentences into new perceptions.

  • Don Delillo
Advertisements

i en tid der alt går fort

fullsizerender_1fullsizerender
Mine nye lesebriller, som min fine venninne, og optiker, June hjalp meg å plukke ut. Vi er i midten av februar allerede. Hittil i 2017 har tiden flydd forbi. Ukene mine har vært helt fulle. Jeg har blant annet vært på teater (og skal faktisk nå på torsdag også og se Hamlet med V), i bursdag, konsert, quiz & Nobel Bopel brunch med mine master-venner, hatt samlinger med bønnegruppen, middagsbesøk hos svigers, middagsbesøk hos mine egne foreldre, vært på fine-dining lunsj på Colonialen, V har møtt noen av mine venner og vi har hengt med felles venner fra kirken, og vært på seminar om virkelighetslitteratur, for å nevne noe. Jeg tatt litt ekstravakter på jobb også, og skolen har startet for fullt, så det er ikke rart tiden flyr. Ikke meningen å gi dere en lang liste på hva jeg gjør på egentlig, men jeg skriver så sjeldent om det på bloggen så kanskje dere tenker at jeg ikke gjør på noe, haha. I helgen skal jeg på Veronica Maggio konsert (for tredje gang, jeg er megafan), en etterlengtet sushikveld med storesøster, og på dobbeldate. Så, selv om vinteren går fort når man har mye fint å gjøre, lengter jeg likevel etter vår nå kjenner jeg. Det blir fint.

Avtrykk

Diktene jeg skriver kommer sjeldent frem i dagslys foruten her på bloggen, men sist fredag holdt Vegard en tale/preken på SaltUng (ungdomsarbeidet i SALT) og spurte om jeg ville skrive et dikt som han kunne lese opp og bruke i talen sin. Da jeg hørte om temaet sa jeg ja uten å tvile. Diktet skulle forsøke å formidle at Gud har skapt oss i sitt bilde, og fordi at Han ønsker en nær relasjon med oss er Han med oss gjennom alt som skjer i livet uansett hva vi gjør eller kommer til å gjøre.

 

Avtrykk

Når jeg lytter til stemmene rundt meg
Bildene, inntrykkene
Idealet, konkurransen
som slår inn fra alle kanter
og sier noe om hvem jeg burde være og
hva jeg må få til for å
bli likt og føle meg ønsket
Hører jeg min Gud si at Han har
elsket meg siden før jeg ble født
Skapt i Hans bilde
er jeg et avtrykk av Hans vesen
Skapt i kjærlighet slik som Gud selv er
Kjærlighet

Når feiltrinn skyter piler mot min framtid
Mislykkethet
Skyld, skam
skyter inn fra alle kanter
og får meg til å tenke at jeg ikke fortjener
å bli elsket og beskyttet
og sår tvil i min tro
Hører jeg min Gud si at troen er
mitt skjold, slipt sterkt av Hans nåde
til å kunne tåle
Piler av alle slag
Ingen feiltrinn er i stand til å
utslette Hans tilgivelses seier

Når jeg farer vill på ukjente steder
Steder jeg velger fremfor Hans sti
vil Han likevel velge
å lete etter meg og søke mitt hjerte
ved sin Ånd, som har tatt bolig i meg
Et bevis på min frelse
Hvilket underfullt mysterium
At selv om jeg skulle snu min rygg
vil Hans Ånd ikke forlate min sjel
Han vil kalle meg ved navn
Gud som kjenner dypet av mitt indre
og sier at jeg er
et avtrykk av Hans vesen

En funksjonell kropp

De som kjenner meg vet at jeg har hatt en del plager og smerter i kroppen siden jeg gikk på ungdomsskolen. Ikke noe dramatisk eller alvorlig, men likevel en byrde å gå rundt med, som jeg har måttet lære å leve med. Hovedsakelig er det anspenthet i kroppen som har forplantet seg så godt i kroppen at det forårsaker smerter andre plasser i kroppen. Året jeg skrev masteroppgaven gikk jeg til en psykomotorisk fysioterapeut som fant ut mer om meg enn noe annen behandling tidligere har gjort – og jeg har forsøkt mange ulike behandlinger. Psykomotorisk fysioterapeuter kartlegger sammenhengen mellom det fysiske og psykiske. Etter jeg gikk til henne i fjor har jeg ikke blitt kvitt plagene, men heller lært viktige verktøy som jeg kan bruke for at kroppen min skal ha det best mulig. Noen konkrete praktiske verktøy er avspennings-øvelser på ca ti minutter hver dag, yoga og styrketrening. Det viktigste er å få styrket musklene som er smertefulle, og i tillegg gjøre avspenning. Jeg forsøker etter beste evne å få til minst én yogatime og én styrketime i uken, men optimalt er tre-fire treninger selv om det ofte ikke blir. Jeg trener først og fremst for å bevare min helse, og for å ha en funksjonell kropp i hverdagen. Et annet verktøy er å ikke stresse for mye og kjenne mine begrensninger. Det er dette jeg har, og det må jeg prøve å prioritere, selv om det kan være vanskelig i en hektisk hverdag. Men jeg er takknemlig for at jeg endelig har funnet en måte å leve med plagene mine på, og for at jeg har en ganske så velfungerende kropp på tross av smertene.