Han fører meg til klippen og sammen ser vi
Landskapet, slik som Gud ser det
Øyne som kan se forbi
hva det ytre viser
Blikket som ser lengre enn hva mitt eget kan

Tomheten
i forbrukersamfunnets mas om å skaffe
mer mer og mer
Vi kjøper oss sulten, vi kjøper oss tørst, etter mer
Ensomheten
bak fasaden av et konstruert ideale og
ensomheten midt i et folksomt rom
Ingen vet om tårene bak det påtatte smil
Sammenlikningen
som blender oss fra å se oss selv
for den vi virkelig er, i et forsøk på å
bremse, dempe, den unike annerledeshet
Mangelen på nærhet
som driver søken etter fysisk kontakt og
lurer oss til å tro at vi kan separere
kropp, sjel og ånd

Men vi er jo hele mennesker
Sammensatt, fri og skapt
til et helt liv
i Det nye mennesket