Halvt våken, død, levende
Sovende i bevissthet, er hennes kropp
Som voldtas, temmes og slås
Som selges og handles i
den største handelen av dem alle
— Menneskehandel

Dagene merkes ikke
Tid er bare et tall
Hun, som en katt i et bur
Fruktbarhet er kattens symbol, men
funksjonen av fruktbarhet har de fratatt henne
I buret lik et fengsel høres ekkoet av
“jeg vil ikke”
Det hjemsøker hennes egne drømmer men døyves av
forbryterne som forbrøt seg
på kontrollen hennes

Du er bare en vare, sa de
Du må bli med oss
Hvilket hjerte, hvilken sjel?
Du er jo bare en vare, sa de
En vare for å tilfredsstille oss

Fanget i fangenskap
Så langt hjemmefra, i pur faenskap
I dette buret som fraktes fra ett land til et annet
Slik som landegrenser krysses,
krysses grensene på hennes kropp
De avvæpnet henne sitt beste våpen, sin stemme
Verden hører ikke om kriminaliteten som foregår
i mørklagte gater og på åpenlyse skjulesteder

Makten tok de, men sterk er hun
Vet de ikke, at katten har ni liv
Ni liv å leve
for å overleve

Dagen, nydelig fra daggry til solnedgang
Skinnende stråler av glede og fryd innenfor husets vegger
De små bekymringene uten de store
Skitne middagstallerkner fra et deilig middagsbesøk
med gode venner
Betryggende behag av tilfredsstillelse
De små bekymringene uten de store

Men dagen, den som var nydelig, fra daggry til solnedgang
kan endre sin karakter
Middagstallerkenene knuser i steingulvet
Gulvet er kaldt
Alkoholen i skapet blir konstant
Det som skal drukne sorgen
En uttrygghet har gjort innbrudd i det trygge
Døden trådte over dørstokken
Nådeløst, så abrupt
De små bekymringene blir store utover proporsjoner
Så tunge at de blir nummen

Ingen vet hva som kan skje
Ingen vet hva som venter
Bare vent, bare vent, til dagen endrer
og endrer ditt liv