Du river i plasteret
Strør salt i såret
Pirker i skorpen til det blør igjen
Skorpen som dekker skammen
Skammen som skjuler det som er sant

Vi sier det ikke høyt men det skjer
i skolegården, i stua, på soverommet
Bak ryggen, på internett, på byen
Livet leves, i ett sekund og i det neste
vil vi ta plaster på plaster i et forsøk på
å skjule det vi ikke vil at andre skal vite
Det som er menneskets bagasje
Et følge av reisen det har vært på

Men hei, om du roter det til og får
ekstra bagasje
Endrer det ikke på fakta i passet om
Hvem du er, hvor du har vært
Om du er høy eller lav
Har lyst hår eller mørkt
Har et kort navn eller langt

Nåden tar imot sårene, skammen
Den tar bort plasteret
og leger såret med reint blod
Bagasjen er med deg, men er ikke
det Han ser når Han ser deg

Han ser på passet ditt og bærer
Bagasjen din
“Jeg vet akkurat hvor mange kilo den veier,
Det endrer ingenting for meg”
sier Hans milde øyne