2018, året jeg blir ordentlig voksen.

Godt nyttår!! Takk for 2017. Det har vært et spesielt og veldig fint år. 2018 blir enda mer innholdsrikt vil jeg tro. Det er året jeg scorer mer voksenpoeng enn jeg har gjort hittil i livet! Jeg blir nemlig ferdig utdannet lektor, gifter meg, og kjøper leilighet for første gang. Say whaaat. På én måte er det ok med flere endringer samtidig, bortsett fra at det blir sykt travelt med visninger, planlegge bryllup, siste praksisperiode og eksamener, OG søke etter jobber!! Blir nesten svimmel av tanken på alt som skal skje samtidig. Men, en annen ting er jo jeg og min lille greie med at jeg frykter å bli etablert og kjedelig. Jeg har liksom en forestilling om at når man blir etablert så blir man stuck i et A4 liv og blir kjedelig. Noe av det er nok sant. Jeg vil jo tross alt (forhåpentligvis) få meg en lærerjobb som er 9-16 i hverdagen. Men, livet er jo alt det man gjør det til selv. Dessuten skal jeg jo bo sammen med Vegard, og livet med Vegard er alt annet enn kjedelig. Han har alltid en interessant tanke på lur som fører til mange spennende samtaler. Han er faktisk mer nyskjerrig på livet enn det jeg er, og det er et utgangspunkt som trolig vil viske ut ordet kjedelig.

Vil jeg bli voksen? Jeg er jo voksen allerede. Men jeg holder liksom liiiitt tilbake på den helt helt voksen etablert unger og hus livet. Jeg føler meg ikke SÅ voksen. Men nå kommer det jo litt etter litt snikende inn på meg, og det er vel ikke vits i å løpe fra det heller. Kanskje jeg skal forsøke å ta det litt mer imot, men på mine premisser. At jeg nekter å miste interesser, at jeg fremdeles skal kunne tenke andre tanker enn bare planlegging og ordne ting. Jeg vil tenke kreativitet og skriving og personlighet og alt som hører med de dype tankebanene.

Nå skal det sies, jeg gleder meg veldig mye til bryllupet! Det er noe jeg oppriktig gleder meg til. Det kribler i hele kroppen når jeg ser dagen for meg! Det samme gjelder leilighet. Aahh, tenk å få sin EGEN leilighet man kan innrede etter sin smak og sette sitt personlige preg på! Jeg er umåtelig takknemlig for at jeg får oppleve disse tingene, det er jo tross alt ting jeg har ønsket meg lenge. Jeg ser fram til å falle til ro i en leilighet jeg vet ikke bare er midlertidig, men faktisk en plass jeg skal bo lenge. Finne hvilepulsen i leiligheten som jeg vet er mitt eget sted. Finne hvilepulsen i å se gifteringen på fingeren.

Kanskje er det ikke noe å frykte likevel?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s