Ukens sang: Uke #17

En dag for sen med denne posten, men bedre sent enn aldri! I forrige uke hørte jeg ekstra mye på Lykke Li sine to nye låter. Sist gang Lykke Li utga album var i 2014, så det har jo gått faktisk fire år. Hun har hatt sideprosjekter vet jeg, så hun har jo jobbet aktivt med musikk hele veien. Men de nye låtene er ganske annerledes. Plutselig har hun en sånn hiphop inspirert greie going on, og første gang jeg hørte låtene tenkte jeg liksom “hva skjeer her?!” men det funker faktisk veldig bra. Kanskje hun vil utvikle musikken i den retningen. Hun får det til, og samtidig beholder sitt særpreg. Begge låtene på singelen hører egentlig sammen. Sjekk ut her: Deep end – Lykke Li.

c2fb38fea85656286d723cd25bb5468c-800x800x1

Advertisements

The path to freedom

DawnChére Wilkerson er en av pastorene i Vous Church i USA. Hun er en real power woman of God. Jeg får frysninger av kraften som er i dette budskapet. Watch it, especially all you girls!

Kraftverk

Bevegelsen mellom et magnetisk felt og en elektrisk leder
er denne bevegelsen mellom sanser og inntrykk

Jeg fikk et par øyne
Til å kunne se, men blikket mitt
Farer avsted
Tar inn alle former og farger

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk et par ører
Til å kunne høre, men jeg lytter til
Tusen ting samtidig
Tar inn alle lyder og støy

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk et hjerte
Til å kunne føle, men jeg føler
Med mer intensitet
Tar inn alle stemninger og nyanser

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk en hjerne
Til å kunne tenke tanker, men jeg grubler
Langt inn i komplekse tankebaner
Som aldri tar slutt

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Denne sensitivitet er mitt
K.R.A.F.T.V.E.R.K
Anlegget for min personlighet
Min forbannelse og min styrke

Samfunnet insisterer på kraftverkets forurensninger
Fordi jeg er svak, jeg som
Føler for mye, tenker for komplisert
Ser og forstår mer av det som foregår
Under overflaten

Samfunnet sier de ikke har bruk for
Følsomme sjeler som meg

 

Earth Day: end plastic pollution

I dag er det Earth Day, med fokus på plastens forurensning. I praksis på ungdomsskolen var klima temaet i engelsk i fire av ukene. Det krevde at jeg måtte sette meg inn i klimadebatten, og spesielt plast. Når jeg tenker på all plasten som ødelegger naturen blir jeg helt kvalm. En dag da jeg gikk fra praksisskolen og til busstoppet begynte jeg å se etter plast i veikanten… jeg fant SÅ MYE. Så utrolig trist.

Dokumentaren “A plastic ocean” på Netflix ble en eyeopener for meg. Jeg har over lengre tid tenkt på at jeg vil gjøre noe med forbruket mitt av plast. Alle kan gjøre NOE. En av verstingene er jo engangsplasten og plastposene i butikken. Jeg ble tipset om en nettside beecoshop.com, som selger alternativer til plast. Kjøpte en pakke med flere ulike poser av bomull, som bildet viser. Disse prøver jeg å huske å ta med meg i sekken hvis jeg skal handle mat etter skolen/jobb. Jeg tar også veldig ofte med større handlenett.

I forgårs tok jeg flere poser med panteflasker og glassflasker som jeg resirkulerte, og det føltes SÅ bra å gjøre! Jeg pleier jo vanligvis å pante flasker, men jeg har vært litt lat på det området og bare saved up i en bod. Not anymore! Jeg har flere tanker. Snart flytter jeg jo inn med Vegard, og da har vi muligheten for å ta noen gode valg. Begge foretrekker gode materialer av kvalitet, så det er et bra utgangspunkt til å velge bærekraftige materialer.

Bli med på å redusere plast, og redd vår kjære jordklode! Havet er vår største kilde til mat, la oss holde den plastfri! Jeg vil ikke at den neste generasjonen som vokser opp skal oppleve et hav fullt av plast og ingen dyr. Jeg vil at de skal få se et rent blått hav fullt av dyreliv.

tankefull torsdag

Jeg passer ikke inn i dette moderne samfunnet. Et samfunn som tilbyr høyt tempo, teknologi, dårlige matvaner, ugjennomtenkte forbrukervalg, stillesittende jobber, bruk-kast mentalitet, og altfor mye stimuli fra alle kanter. Hvordan kan folk blomstre i et sånt liv?

Vi må finne tilbake til essensen av den vi er. I roligere omgivelser, i naturen, med økologisk og grønn mat, med tilstedeværelse, med respekt for miljøet. Jeg har kjent på disse tingene i flere år, og det går ikke bare på kunnskap, men jeg kjenner det fysisk på kroppen, og gjennom intuisjonen min.

Det begynte for fire år siden, da Gud begynte å vise meg sannheten om bruk-kast mentaliteten vår, det kvalme forbrukersamfunnet, og falskheten av en pen ytre fasade. Gud vekte min bevissthet rundt det hele, nettopp fordi Gud ønsker at vi skal finne tilbake til essensen av den vi virkelig er, elsket av Ham. Vi er kalt til å leve en annerledes livsstil enn å shoppe med en ubevisst holdning, løpe fra sted til sted, scrolle nedover en skjerm, og klamre oss til materialistiske ting.

Selv om det urbane livet byr på utrolig mange muligheter og kulturelle begivenheter, så har jeg naturen at heart. Jobbe i hagen og bruke kroppen, gå barfot i gresset, lukte på blomster, dyrke grønnsaker. Vasse i sjøen, lukte frisk luft, høre fuglekvitter. Respektere og nyte Guds skaperverk. Lese en god bok, skrive dikt, lage mat fra bunnen av. Bruke ressursene vi har blitt gitt. Alt dette er noe som jeg lengter etter, men som jeg ikke kan få i hverdagen. Det føles som om jeg er fanget i en livsstil som jeg egentlig ikke vil ha, og at jeg ikke får være den jeg egentlig er. Jeg er høysensitiv, det ligger i min personlighet å trives i det enkle, rolige, essensielle. Det er her jeg blomstrer. Men jeg er ikke der. Jeg lever i overstimuli. Det er ikke rart jeg at har en kropp full av plager. Tvert imot, det er ganske logisk. Hvor trist er ikke det?

Jeg vet at jeg kanskje maler et romantisert bilde av livet, men samtidig er det jo ikke urealistisk å lengte etter naturen. Jeg får muligheten til å gjøre noen av tingene jeg nevnte, som å skrive og lese, gå på tur, og lage mat fra bunnen. Men, det er helheten av en livsstil jeg går rundt og tenker på. Det handler om rytme, tempo, omgivelser.

Det var kveldens tanker på en tankefull torsdag.