Ukens sang: Uke #34

Bedre sent enn aldri! I forrige uke hørte jeg mest på en ny låt som Hammock har gitt ut. Bandet lager musikk med et følelseslandskap ulikt alt annet. Musikken treffer meg rett i sjelen, og er noe av det vakreste musikkverdenen har å gi. Spotify: Floating World – Hammock.

large2

 

 

Advertisements

Øyeblikk: Forberedelser og Vielse

silje+vegard-7silje+vegard-8silje+vegard-9silje+vegard-31silje+vegard-32silje+vegard-35silje+vegard-63silje+vegard-73silje+vegard-110silje+vegard-88silje+vegard-97silje+vegard-99silje+vegard-104silje+vegard-123silje+vegard-130silje+vegard-142silje+vegard-147silje+vegard-168silje+vegard-175silje+vegard-182silje+vegard-193silje+vegard-220silje+vegard-218

Alle bildene er tatt av fantastiske WideinWonder.

Vielsen var magisk. Kirken, dekoren, alle de fine menneskene som kom. Talen av Ruben (pastor og leder for 19 forsamlingen i SALT) var utrolig fin og personlig. Musikken var fantastisk med vakker fiolin og piano/orgel, nydelig vokal av Märtha Elise, og Andreas på gitar. Ikke minst var været strålende! Så mye fint på én gang.

See, I am doing a new thing. Now it springs up; do you not perceive it?

De siste ukene har vært spesielt emosjonelle. Det er ting i livet mitt jeg har visst om lenge at holder meg tilbake, som jeg har bearbeidet og latt modne i over et år, men likevel ikke hatt tiden til å virkelig ta de stegene som trengs. Kanskje jeg ikke har villet, kanskje jeg ikke har vært modig nok. Men nå gjør jeg det. Jeg tør å gi slipp, litt etter litt.

Mange av oss har lenker som binder oss, som vi ikke engang er bevisst på. Det er vanskelig å gjøre noe med noe som man ikke klarer å identifisere. Men med Guds hjelp har jeg identifisert det som er roten av at jeg ikke lever det livet jeg er skapt til å leve. Jeg ønsker ikke å utlevere meg selv helt, men jeg ønsker så gjerne å forklare og inspirere andre til å ta de stegene som er vanskelige å ta, men som er for det beste. For min del handler det om den sosiale sfæren, som har for mye makt i livet mitt. I flere år har jeg konstruert en hverdag basert på forventninger. Forventninger i alle former, både ytre forventninger, andres forventninger til meg, de forventningene jeg tillegger andre, og mine egne forventninger. Med Guds hjelp har jeg identifisert roten til lenkene som holder meg tilbake og som har gjort at energinivået mitt alltid er på underskudd. Det har føltes som om jeg er på en berg og dalbane som jeg ikke ønsker å være med på. Det har ført til at jeg har satt forventninger høyere enn min egen helse og høyere enn de tingene jeg er skapt til å gjøre.

Den siste uken har jeg brukt mye tid med Gud, hørt på prekener som har talt inn i livet mitt, kjent at Guds ord er styrke til min kropp og sjel og sinn, og gitt Gud rom til å blåse liv på nye ting i livet mitt. Det gamle skal ikke få ha makt i livet mitt lengre, jeg skal omfavne det nye. Det nye som har ligget der lenge og ventet på meg, men som jeg ikke har vært modig nok til å gripe. Nå vil jeg velge å være modig.

Sangen under har liksom vært sangen min de siste ukene, og beskriver prosessen jeg er i.

In the crushing, in the pressing, You are making new wine. In the soil, I now surrender. You are breaking new ground. Cause where there is new wine, there is new power. There is new freedom, and the kingdom is here. I lay down my old flames to carry Your new fire today.

Bjørnehiet

Forventningen om mennesker med utømmelig energi
Driftige, operative, produktive
Ingen skal bli trøtt, ingen skal bli sliten
Til alle forespørsler rop et høyt JA!

Du vil bare hvile
i bjørnehiet
Protest jaktes
Utløser skudd som varsler om at
Bjørnehiet er en truet art

Fem, seks, syv
Måneder i dyp søvn
Dvalens skall som beskytter fra
Forventningene som du ikke lengre orker

Du vil bare hvile
i bjørnehiet
Protest jaktes
Utløser skudd som varsler om at
Hvilen er i ferd med å dø ut

Mennesker blir til ugjenkjennelige maskiner
Som sier ja! som sier ja! som sier ja!

Summerlovin’

Det har vært en deilig sommer med ganske varmt vær og solskinnsdager. Etter to uker med nesten full jobb på meg, fikk jeg fri denne uken. Da bestemte meg og Vegard oss for å benytte muligheten til å reise til Sogn ut på landet til det gamle huset til bestemor og bestefar, som jeg har tilbrakt mange somre da jeg var liten. Det var så deilig å være tilstede ved sjøen og i nydelig natur. Vi tok båten og fisket og fikk fisk begge dagene. Fisken ble tilberedt på enkelt vis, men det ble  sykt godt! Første dagen spiste vi deilig lyr og andre dagen fersk makrell. Vi gikk tur og plukket store mengder bringebær som vi lagde syltetøy av. Vi spilte kortspill og leste bok. Perfekt måte å lade batteriene på.

Selv om jeg elsker ferie så gleder jeg meg til hverdagen kicker inn. Høsten er jo så fin.