Electronica beats med noen strofer japansk vokal gjør denne låten spesiell, sær og fengende. Jeg liker den litt tunge mørke electronica beaten. Lysgaard skal spille på Landmark i helgen, og jeg drar muligens en tur for å glemme tid og sted og bare høre musikken. Spotify: Singsiri – Lysgaard.
Denne høsten har jeg vært to fine turer til Oslo. Seint i oktober fikk jeg og Kamilla endelig sett Bon Iver i spektrum. Det var magisk beyond magisk. Det var fint å få de gode samtalene med Kamilla igjen. Fikk også et fint gjensyn med Charlotte og kusinen min Ina.
Reunion med master-gjengen skjedde i høstferien. Vi bor jo på hver vår kant av landet, men møttes i Oslo (Majas town). Det er lenge siden sist vi alle var samlet, og det var et skikkelig etterlengtet gjensyn!
Vi snakket om livet, drakk vin, spiste taco og italiensk, vandret rundt i Oslo, meg og Ingrid stakk innom en poesifestival, og vi fikk alle en tur på byen hvor vi brukte nesten 150kr på en digg økologisk drink med basilikum. Vi drakk også kaffe og bobler midt på dagen (ref. bildet). 
Ikke minst ble Nikoline sitt polaroid kamera brukt flittig! Det ble også planlagt overlevelseskoloni ASAP hvis jorden går under i nærmeste framtid.
Savner dere!
Havets speil
Et ansikt, et ytre
Hånden bryter gjennom overflaten og skaper
Kontakt
En oppdagelse av hvem du virkelig er
Idet hånden bryter overflaten for å utforske
Havets dyp, lik dypet i deg selv
Refleksjonens stillhet og momentum
Følelsenes rom
Der hvor ditt indre beveges slik som bølgene
Beveger havet
weheartit.com
Jeg lar meg lett imponere over menigheter som vokser raskt. Samtidig må jeg minne på faren for å bli blendet av vakre fasader. For enkeltmennesker er alltid langt viktigere enn grandiose prosjekter, imperier og store planer. Men vi glemmer så lett. Vi blendes så lett. Forstyrr oss som leder kristne fellesskap, og du som selv er leder – la deg forstyrre, og la oss minne hverandre på at det som bare har et imponerende ytre, ikke er det som imponerer han som ble født i en krybbe, uansett hvor gode intensjonene er. Jesus så den ene i menigheten, alltid. Så la oss myndiggjøre og synliggjøre den ene. La oss ta på alvor mørket og lyset i hver enkelt. For det var slik Jesus møtte mennesker. Nettopp noe av det som kjennetegner en sunn kultur, er når mennesker oppmuntres til å være seg selv, og til å utvikle sitt livsuttrykk og sin kreativitet uavhengig av om den kommer til syne i menighetens regi.
Er det plass til det tilsynelatende unyttige og uproduktive i menigheten? Er det plass til kunsten i menigheten? Er det plass til vårt mørke? Er det plass til hun som gjør det hun er skapt til å gjøre, det hun brenner for, selv om det faller utenfor menighetens ukentlige aktivitetsrytme og vekststrategi? Anerkjennes kunsten for kunstens skyld? Er det ikke plass til poesiens mørke er det heller ikke plass til hele Gud eller til hele mennesket.
Dyktige Matt Corby har utgitt ny plate som jeg hører på all the time. Jeg har likt Matt Corby siden jeg var 19 da han såvidt hadde gitt ut noe som helst. Ukens sang fra det nye albumet: Miracle love – Matt Corby.
Fra bandet som skaper soundscapes med unik kompleksitet, dybde, melankoli og skjønnhet. Når jeg skriver, pleier jeg ofte å ha Hammock på i bakgrunnen. Det hjelper liksom å få fram de dype følelsene, refleksjonene og fargene til de ordene jeg vil formidle. Ukens sang er en ny låt: Universalis – Hammock.
å ha mot
til å si farvel til noe
for å kunne velge noe annet
å tillate
Gud å vanne frøet
som spirer fram
å tørre
å gå på veien
som ikke andre forstår
å være sterk
til å leve
tro mot deg selv
å gi slipp
på et liv som binder deg
fast i et hjørne
å våge
å la Gud virke
i ditt innerste rom
å stole på
kraften i forandring
Denne uken var jeg en kort tur til Oslo på Bon Iver konsert i Oslo spektrum sammen med Kamilla. Konserten kommer høyt opp på listen over beste konsertopplevelser! Det var bare helt magisk. Bandet var fullsatt og lyden var upåklagelig. De spilte to sett med pause imellom. De fleste låtene var fra det siste albumet, men også noen fra de gamle. Kvelden var full av magiske øyeblikk, men hvis jeg skal nevne noen: jeg kommer ikke til å glemme nakne vakre Creeks, de sterke trommeslagene i Perth, oppbyggingen av Creature Fear (som ga gåsehud lang vei), stemningsfulle Skinny love, melankolske Re:stacks og avslutningslåten Holocene. Jeg har så klart hørt mest på Bon Iver denne uken, så ukens sang blir en av de fineste gamle låtene: For Emma – Bon Iver. Bildet under er albumcoveret til tilhørende album, det aller første, som gjorde at jeg falt helt for musikken for mange år siden.
Silje Høidal 