Fra bandet som skaper soundscapes med unik kompleksitet, dybde, melankoli og skjønnhet. Når jeg skriver, pleier jeg ofte å ha Hammock på i bakgrunnen. Det hjelper liksom å få fram de dype følelsene, refleksjonene og fargene til de ordene jeg vil formidle. Ukens sang er en ny låt: Universalis – Hammock.
å ha mot
til å si farvel til noe
for å kunne velge noe annet
å tillate
Gud å vanne frøet
som spirer fram
å tørre
å gå på veien
som ikke andre forstår
å være sterk
til å leve
tro mot deg selv
å gi slipp
på et liv som binder deg
fast i et hjørne
å våge
å la Gud virke
i ditt innerste rom
å stole på
kraften i forandring
Denne uken var jeg en kort tur til Oslo på Bon Iver konsert i Oslo spektrum sammen med Kamilla. Konserten kommer høyt opp på listen over beste konsertopplevelser! Det var bare helt magisk. Bandet var fullsatt og lyden var upåklagelig. De spilte to sett med pause imellom. De fleste låtene var fra det siste albumet, men også noen fra de gamle. Kvelden var full av magiske øyeblikk, men hvis jeg skal nevne noen: jeg kommer ikke til å glemme nakne vakre Creeks, de sterke trommeslagene i Perth, oppbyggingen av Creature Fear (som ga gåsehud lang vei), stemningsfulle Skinny love, melankolske Re:stacks og avslutningslåten Holocene. Jeg har så klart hørt mest på Bon Iver denne uken, så ukens sang blir en av de fineste gamle låtene: For Emma – Bon Iver. Bildet under er albumcoveret til tilhørende album, det aller første, som gjorde at jeg falt helt for musikken for mange år siden.
