Skall

Skallet

Et calm collected ytre

Hardt bankende hardt

Det knekker ikke knekker opp 

Alle biter samles opp

Et calm collected ytre

Må limes sammen, må bli trodd

Men skallet har en brodd, skallet har torner

Torner uten rose, tornerose

Sover gjennom vinteren i sitt skall

Et calm collected ytre 

Blir vekket i et fall 

Under jorden

I forrige uke snakket meg og Henri om hvor lei vi er av nyheter om korona. Vi trenger noe annet også. Vi trenger kunsten. Vi trenger kunsten til å få oss gjennom dette. Om det så vil si å fordype seg i en bok og vakre formuleringer, å høre på et stykke musikk som tar deg inn i en annen verden, eller om du bruker hendene dine til å skape noe. Hva det enn er, gjør det, utsett deg for noe annet enn nyheter og regler og tunge ting.

Å gi opp sin ungdom

Jeg hører på låten “Å gi opp sin ungdom” av John Olav Nilsen og Nordsjøen, og tenker på nettopp det tittelen formidler. Jeg merker at Nostalgien med stor N lister seg inn i tankene mine, og utover låten tar mer og mer del i følelsene mine – helt til mine minner, Nostalgien og låten er én og samme del. Delen som søker bakover i tid, i alt det som var, i de gode følelsene, de spennende årene da man gikk fra å være russ til student til yrkesutøver. Fra å være en resolutt idealist til å innse realismens krav på åpenbaring. Nostalgien er de gode følelsene, de gode opplevelsene. Men man må kanskje også innse at man etterhvert må gjøre nettopp det John Olav synger, å gi opp sin ungdom.

Musikk er det som tar meg tilbake. Jeg husker hva jeg hørte på da jeg satt på lesesalen eller biblioteket på Sydneshaugen, da jeg gikk til forelesningene og kjente vårsolen i ansiktet. Jeg husker hva jeg studerte de ulike semestrene, bøkene jeg leste, hvem jeg tilbragte somrene med, hvilke fjell og turer jeg gikk, hvem jeg bodde sammen med, hvem jeg var forelsket i, hva jeg hørte på og hvilke konserter og utesteder jeg var på. Musikken tar meg tilbake til minnene, atmosfæren, sinnsstemningen, følelsene, alt.

Så selv om jeg må gi opp min ungdom, kan jeg i det minste ha musikken, og i musikken ha nostalgien og minnene.