Skall

Skallet

Et calm collected ytre

Hardt bankende hardt

Det knekker ikke knekker opp 

Alle biter samles opp

Et calm collected ytre

Må limes sammen, må bli trodd

Men skallet har en brodd, skallet har torner

Torner uten rose, tornerose

Sover gjennom vinteren i sitt skall

Et calm collected ytre 

Blir vekket i et fall 

Under jorden

I forrige uke snakket meg og Henri om hvor lei vi er av nyheter om korona. Vi trenger noe annet også. Vi trenger kunsten. Vi trenger kunsten til å få oss gjennom dette. Om det så vil si å fordype seg i en bok og vakre formuleringer, å høre på et stykke musikk som tar deg inn i en annen verden, eller om du bruker hendene dine til å skape noe. Hva det enn er, gjør det, utsett deg for noe annet enn nyheter og regler og tunge ting.

Å gi opp sin ungdom

Jeg hører på låten “Å gi opp sin ungdom” av John Olav Nilsen og Nordsjøen, og tenker på nettopp det tittelen formidler. Jeg merker at Nostalgien med stor N lister seg inn i tankene mine, og utover låten tar mer og mer del i følelsene mine – helt til mine minner, Nostalgien og låten er én og samme del. Delen som søker bakover i tid, i alt det som var, i de gode følelsene, de spennende årene da man gikk fra å være russ til student til yrkesutøver. Fra å være en resolutt idealist til å innse realismens krav på åpenbaring. Nostalgien er de gode følelsene, de gode opplevelsene. Men man må kanskje også innse at man etterhvert må gjøre nettopp det John Olav synger, å gi opp sin ungdom.

Musikk er det som tar meg tilbake. Jeg husker hva jeg hørte på da jeg satt på lesesalen eller biblioteket på Sydneshaugen, da jeg gikk til forelesningene og kjente vårsolen i ansiktet. Jeg husker hva jeg studerte de ulike semestrene, bøkene jeg leste, hvem jeg tilbragte somrene med, hvilke fjell og turer jeg gikk, hvem jeg bodde sammen med, hvem jeg var forelsket i, hva jeg hørte på og hvilke konserter og utesteder jeg var på. Musikken tar meg tilbake til minnene, atmosfæren, sinnsstemningen, følelsene, alt.

Så selv om jeg må gi opp min ungdom, kan jeg i det minste ha musikken, og i musikken ha nostalgien og minnene.

Ukens sang: Uke #41

Fleet Foxes sitt nye album, Shore, blir mest spilt. Det er et helt fantastisk album. Det er litt annerledes enn de forrige i det at det er mer “normal” oppbygging av låtene, og ikke to låter i én, slik det ofte er på de andre albumene. Men de har fremdeles Fleet Foxes sounden. Alle låtene på Shore klinger helt nydelig og har en vakker stemning. Jeg har flere favoritter på albumet, blant annet Cradling mother cradling woman, I’m not my season, Wading in waste-high water, Shore, Thymia og For a week or two. Ukens sang: Fleet Foxes – I’m not my season. Dette er en av de låtene som er mest nedstrippet, men den er bare så fin og så vakker.

Podcasts to listen to in a time of healing

For tiden hører jeg mye på podcaster for å bearbeide ting og ta en aktiv del i min process of healing. Her er fire podcaster som jeg har begynt å høre på mye nå nylig.


Det jeg liker med disse er at de har en holistisk tilnærming til alle tema, altså at alt i mennesket er en helhet: kropp, sjel og ånd. Spesielt viktig er det at de går mye inn på emotional health, og hvordan emotional health henger sammen med ens spirituality, ens tanker, hvordan kroppen håndterer mat, stress, smerte osv. Rett og slett sinnsykt interessant og relevant for alle i vår tid og i vårt samfunn. Jo mer jeg lærer her jo mer forstår jeg også om meg selv, og at min process of healing ikke bare handler om å deale med noen såre tema, men også finne ut hvordan de påvirker meg fysisk og mentalt, som igjen påvirker alt annet.