Soulmates from different parts of the world

Disse to. Dette bildet. Det bryllupet.
F14C3C9C-63C6-4989-A3F7-EC7C10CEA21F
Vi har vært i California i bryllup til min kjære Karoline. Jeg fikk æren av å være forlover, og to av hennes amerikanske venninner var bridesmaids. Da vi fikset oss i bridal suiten og håret ikke ville sette seg sånn som vi ville (pga sykt varmt og oppe i høyden), sa Stephanie like greit at “romantic bohemian” var looken vi gikk for! Det var et utrolig fint og gøy bryllup som varte flere dager med rehearsal dinner, seremoni og bryllupsfest, og til slutt brunsj ved stranden. Lokalet til selve bryllupsseremonien og festen var en helt nydelig venue litt oppe i høyden med utsikt og grønne omgivelser. Det var virkelig en drøm! Live band og åpen bar – gjett om vi koste oss! En vakker dag. Rørende taler (jeg var også rørt da jeg selv skulle holde tale) og to veldig fine og ekte mennesker i sentrum.
IMG-1044
Jeg har flere fine bilder, men i respekt for at K ikke vil ha masse private bilder fra bryllupet på nettet så blir det disse tre.
IMG-1043
Kjolen min var ikke hvit altså (selv om det kan se sånn ut på bildet), den var dus rosa. Karo ville at vi (meg og bridesmaids’ene) skulle ha dus rosa eller champagne farger. Denne kjolen fikk jeg faktisk av Charlotte Aa, måtte bare legge den opp litt så var den helt perfekt! ;))

Advertisements

Propel women

fullsizeoutput_66b
IMG_0500IMG_0499IMG_0502
Propel Women er en visjon som jeg har stor tro på, og her på denne nettsiden henter jeg inspirasjon og påfyll. For noen uker siden havnet jeg i en diskusjon med en kristendomslærer om kvinners rolle i menigheten. Denne læreren mener at kvinner ikke skal tale og preke, men har andre roller. Dere kan tro at jeg ble frustrert! I ettertid skulle jeg ønske at jeg sa til han “gå hjem og sett på en tale av Christine Caine, og kom deretter tilbake og fortell meg at ikke denne kvinnen har fått et kall fra Gud!” Hallo, er det ikke viktigere at alle troende mennesker, uavhengig av kjønn, formidler evangeliet enn at vi skal sitte her og bestemme hvem som skal og ikke skal få gjøre det? We’re not the judges of that, Gud er den som kaller og leder folk. Women are on the rise. Takk for meg!

When They See Us

Denne ferske miniserien på Netflix er en av de beste jeg har sett i år. Fire mindreårige og én sekstenåring blir dømt for en forbrytelse de ikke har gjort. Siden den er basert på en sann historie fryktet jeg at jeg skulle reagere veldig emosjonelt, og ja, under første episode trillet tårene av frustrasjon. Dette er en historisk viktig serie å se, som avdekker et rasistisk amerikansk politi og et korrupt rettssystem som bruker klin uærlige metoder. Selv om det er vondt og fryktelig å se på, så vil jeg anbefale den. Helt umulig å ikke bli engasjert! Troverdig skuespill, scener som gjør skikkelig inntrykk, kul musikk og filming, og på det hele veldig bra laget.
cp5_102_unit_02442rwwtsu_104_unit_00657r

Omveltninger

Når folk spør meg hvordan jeg har det, har jeg svart at jeg både har det bra og ikke bra. For det meste kjenner jeg at jeg har det bra, men det siste året har vært tøft. Jeg har vært takknemlig og hatt mange stunder med glede og latter. Men jeg har også vært nedstemt, sliten og kjent på uro og vonde følelser, mer enn jeg vanligvis gjør. Når jeg tenker over det er det kanskje ikke så rart. Det bunner trolig ut i alle omveltningene i livet mitt som har skjedd det siste året. Jeg gikk fra å ha min egen hverdag hvor jeg stod i sentrum til å måtte skape en hverdag sammen med V hvor vi begge må finne en balanse. Jeg gikk fra å være student til å gå inn i arbeidslivet, og å sette meg inn i en ny jobb og alle utfordringene som følger. I alt dette endrer jo også vennskapsrelasjoner seg, iallefall når man som par gjerne tar én retning, og samtidig vil man beholde gamle vennskap. Siden tiden ikke strekker til må man tenke mer over hvem man vil bruke tid med. Jeg prøver å finne min plass sosialt, men det er ikke lett. Jeg har følt meg litt rotløs, og det har vært spesielt tøft fordi jeg er egentlig en person som er veldig sikker på hvem jeg er og hva jeg ønsker. Livet er alltid i endring, og jeg må akseptere at jeg er i en prosess som omhandler endringer. Jeg håper bare at jeg etterhvert kan kjenne at jeg lander.