Ukens sang: Uke #36

Favorittene Angus & Julia Stone kommer med nytt album i september, og mitt hjerte gleder seg! Nyter denne deilige nye låten som kom for en liten uke siden på Spotify: Chateau – Angus & Julia Stone.

angus-julia-stone-1548

Advertisements

En ny tid i vente

IMG_3562

Hvis du zoomer inn på den ene fingeren min kan du se en nydelig diamantring. Ja, jeg er forlovet! Det skjedde en vakker dag i juni, men jeg har ikke skrevet om det før nå. Å gifte oss er noe meg og Vegard har pratet veldig mye om. Det er et gjennomtenkt og veloverveid valg. Datoen er satt for den store dagen neste sommer, og planleggingen er allerede mer enn godt i gang! Vi har kirke og festlokale i boks, og det var akkurat de plassene vi håpet på. Forlovere og toastmastere er valgt. Jeg har til og med funnet brudekjole! Det var helt spontant. Kjolen er akkurat slik jeg har drømt om. Den er bare så uendelig vakker, og noe som jeg kan gå med og føle at er meg. Fotograf er også i boks, og vi klarte heldigvis å kapre de aller flinkeste blikkfangerne, WideinWonder (Stipi og Kristine), som er venner av oss fra SALT. Vi har også fått tak i pastoren vi vil skal vie oss og som vi begge to har en personlig relasjon til. Vi ønsker at bryllupet skal være personlig og reflektere oss som par og individer.

Men det viktigste er selvfølgelig ikke planleggingen eller selve dagen, men den personen man velger å gifte seg med. Selv om både meg og Vegard har hatt våre stunder hvor vi har freaket ut over tanken om hva alt et ekteskap innebærer, så kjenner vi likevel en enorm ro og fred over å velge hverandre. Jeg er jo en person som tar valg ikke kun basert på vurderinger i hjernen og følelser i hjertet, men også veldig mye med magefølelsen og intuisjonen. Jeg kan merke fysisk på kroppen hvis det er noe som ikke stemmer. Og dette stemmer. I tillegg har jeg bedt mye de siste årene til Gud over min fremtidige mann, og da Vegard kom inn i bildet kjente jeg fra første stund at dette var noe Gud ønsket for meg.

Jeg har levd og erfart, og jeg vet veldig godt hva jeg vil ha og trenger i en fremtidig mann og forhold. Ingen forhold er uten feil, fordi vi er mennesker. Men det viktigste er at forholdet bygges på ærlighet, tilgivelse og tillit. Ikke minst på kjærlighet, en robust kjærlighet som tåler det ene og det andre. Vi klarer ikke bygge et slikt forhold og ekteskap uten Jesus, Han er vår grunnmur og styrke.

I sommer gikk jeg rundt og var helt sånn ut av meg selv, fikk nesten ikke sove fordi jeg planlagte bryllup i hodet mitt, haha. Det er så mange valg som skal tas, men vi har heldigvis god tid og er veldig enige i hvordan vi vil ha ting både stilmessig og innholdsmessig. Det er jo bare helt CRAZY OG FANTASTISK!

Noe nytt

PPU studiet er skikkelig travelt ass! Alt er obligatorisk (noe jeg ikke er vant til på UiB), og det er noe å forberede til hvert eneste seminar og forelesning. Vi må være skikkelig aktive og , siden det er så mye diskusjon i plenum, presentasjoner, gruppearbeid og aktiviteter. Alt går i ett. Første uken hadde vi intensivt lange pedagogikk seminarer, mens uken etter fikk vi innføring i didaktikk-emnene. Foreløpig synes jeg religionsdidaktikk og pedagogikk er kjempespennende fag, mens engelsken er jeg ikke helt kommet inn i ennå. Folk på studiet er veldig hyggelige og flinke, så det er kjekt. Men ja, jeg har vært litt overveldet disse første ukene. Så jeg har ikke gitt fra meg så mye lyd her innpå. Men jeg lever altså!

Et annet type liv

I det siste har jeg kjent meg som en slave for tiden. En slave for tidsplan, ukesplan, årsplan. En slave for å rekke alt mulig. Studiet jeg skal gå på nå i høst krever veldig mye tid. Jeg frykter for at tiden skal kontrollere meg i fremtiden i min jobb og alle andre forpliktelser som venter. Derfor vil jeg velge å leve et annet type liv. Et liv der jeg istedenfor å se alt som må gjøres, heller kan se det øyeblikket jeg står i her og nå. Det høres ut som mindfullness filosofi, og det er faktisk noe veldig verdifullt i en slik tankegang.

Jeg er kalt til å leve et liv i tilstedeværelse og nærhet. Jeg er kalt til å være tilfreds i øyeblikket. Ta imot en dag om gangen. Alt jeg gjør vil jeg gjøre i tilstedeværelse. Når jeg leser på studiet vil jeg være tilstede og fokusere på det jeg leser. Setter jeg meg ned for å skrive dikt vil jeg være tilstede med ordene og følelsene som skapes. Er jeg med venner vil jeg være tilstede for dem og lytte. Er jeg sammen med Gud i bønn vil jeg være tilstede sånn at Gud får tale fritt til meg og vise meg det jeg trenger å høre. Er jeg i naturen vil jeg ta innover meg de vakre omgivelsene. Skal jeg lage mat vil jeg nyte stunden uten hastighet, og nyte råvarene jeg bruker for å lage et godt måltid. Uten forstyrrende elementer. Uten multitasking.

Jeg slettet snapchat for en del måneder siden. Messenger-appen på telefonen min gir ikke varslinger til meg utenom når jeg selv trykker inn på den. Det er nettopp fordi det er forstyrrende elementer. Det gjør at jeg blir mindre tilstede. Jeg vil ikke være en person som ikke er tilstede. Jeg ønsker å virkelig leve i omgivelsene og velge det faktiske fremfor det virtuelle. Jeg vil velge tilstedeværelse og ro fremfor tempo. Ta eierskap for mitt eget liv og leve det på den måten jeg tror vi var ment å leve det.