Portrait

In the street where the bomb went off

Walking in the street where the bomb went off
dead walking, dead walking
in the street where explosion left
smokes of despair and
ignited dust
apathy in ashes of stoic hearts
that inspire violent minds, and violent
ends holds history in its hands

Walking in the street where the bomb went off
dead walking, dead walking
in the street that buried hopeful tomorrows
in dizzy haze and
prompted a frantic gaze
crippled by fear, looking for the body
the familiar face, looking for the name
desperate for the name

The name of a son, the name of a daughter,
a mother, a brother
voices raw, voices unheard
voices paralyzed, voices blurred
Humanity, where art thou Humanity
the bomb holds us, holds our breaths until
the bomb goes off and shoots fire
down upon Humanity

INFJ personlighet

Har dere tatt 16 personalities testen? Jeg tok den for en stund siden og fant ut at jeg er den mest sjeldne personlighetstypen av alle, INFJ (introverted intuitive feeling judging) altså talsmann eller på engelsk “advocate.” Jeg kjenner meg sykt godt igjen i alt, det er nesten skummelt.


IMG-1062IMG-1063IMG-1064
Dette er jo meg. I rock the boat if I must. Dersom jeg føler jeg skal gjøre noe så gjør jeg det. Jeg har alltid følt at jeg har en syvende sans som kan merke om noe eller noen er autentisk eller ikke, om hvilken agenda og hvilke motiver folk har. Jeg føler jeg kan se sammenhenger som andre ikke ser ved første øyekast. IMG-1056
That’s why I get bored with small talk! Jeg vil på dypet med folk.
IMG-1055
Ta testen her.

Et nytt år

Om to dager starter 2020, og som alltid tar jeg noen ekstra runder i tankeboksen i disse tider. Jeg tror ikke nødvendigvis på overfladiske nyttårsforsett, men jeg tror at det er lurt å dykke enda dypere og stille spørsmålet om man lever i tråd med den man er og med den man ønsker å være. Mitt svar er både ja og nei.

I det nye året ønsker jeg å bli enda mer investert i det jeg allerede gjør, som å være leder for forbønnstjenesten i kirken, og for Women of God (bønnegruppen bestående av en gruppe inspirerende kvinner på tvers av kirker). Disse to tingene står mitt hjerte så nært og jeg ønsker å gjøre det helhjertet – ikke halvveis.

Det samme gjelder menneskene man omgir seg med. Man har ikke tid til alle, spesielt ikke hvis man skal ha tid til kjæreste, egentid, jobb, kirke og trening i tillegg. Det er et regnestykke som ikke går opp. Da må man finne ut hvem som er de viktigste, og innse hvem man vokser fra og tørre å si farvel til dem. Det har jeg måttet gjøre. Jeg har rett og slett måtte velge de vennskapene som er de dype og næreste, og finne ut hvem jeg har mest til felles med, og hvem jeg og Vegard kommer til å være mest med fremover. Det har vært beintøft for meg siden jeg ikke vil såre noen, men det er helt nødvendig for å ikke bli utbrent på ytre forventninger.

Ofte har jeg latt meg styre av ytre omstendigheter og forventninger, men jeg har det siste året begynt å navigere mer ut fra det indre. Når man er gift må man også tenke på den andre, man kan ikke bare leve ut fra seg selv lengre. Det gjelder å finne en balanse hvor man får ivaretatt seg selv og den andre, og noen ganger må man inngå kompromiss. Når man som par har det godt har man det også godt selv.

Med andre ord, det viktigste man kan gjøre i møte med det nye året er å finne ut hva som er viktig for en selv, og skape rom i hverdagen for at man kan leve i tråd med nettopp det. Det er ikke så lett, men det er virkelig viktig for at man skal ha det bra.