music which helps you heal

Akkurat nå er det noen sanger, noen album, noe musikk som hjelper meg i en tid av healing. Jeg har også enkelte spillelister, men de deler jeg en annen gang. Her kommer noen av albumene som hjelper meg akkurat nå.

1.Florence + The Machine – High as Hope. Dette albumet er fullt av styrke så vel som sårbarhet, vakre melodier og rå tekster. Musikken er, som tittelen på albumet indikerer, full av håp.

2.Taylor Swift – Folkore. Skrev om dette albumet i forrige post, men det hører også til her. Av disse låtene får man en følelse av å ikke være alene, av å ikke ville gi opp.

3.Hammock – Raising Your Voice… Trying to Stop an Echo. Instrumental musikk som jeg har hørt på i mange år, og dette albumet er et av de eldre. Det er mindre mørkt enn noen av de andre albumene deres, og er derfor det jeg hører mest på nå. Musikkens kompleksitet speiler alt som foregår på innsiden, både av lys og mørke. 

4.Carolyn Jones – Debussy Piano Music. Litt annerledes enn de andre på listen. Dette her er flere pieces av Debussy spilt av en dyktig pianist. Jeg elsker å høre på denne samlingen, den er så vakker og lett til sinns. 

5.Bon Iver – For Emma, Forever Ago. Det eldste albumet til Bon Iver, og et av de beste. Her er det plass til mange følelser og minner, mye fint og håpefullt. 

6.Beach House – Teen Dream. Nok et eldre album. Mye minner, men like mye en optimisme for framtiden. 

7.London Grammar – If You Wait. Dette albumet føler jeg at speaks for a broken heart and mind. Det tar deg gjennom mange følelser og tanker. Det går dypere i det å bearbeide og akseptere. 

Ukens sang: Uke #31

Taylor Swift slapp plutselig et nytt album forrige, uten promotering og uten forvarsel. Et album hun hadde laget i koronatiden, som ble en vidunderlig overraskelse. Jeg er forelsket! Jeg er forelsket i låtene, tekstene, estetikken, bildene, alt! I dette albumet får vi en smakebit på gamle Taylor og en mer moden Taylor. Jeg liker at det er nedstrippet og mer nakent – det får så godt fram artisten og storyteller’en i henne. Jeg har flere favoritter fra albumet (sjekk ut den vakre låten med Bon Iver!!), men her er den låten jeg hører aller mest på nå: Invisible String – Taylor Swift.

12375247_10156378850130302_2990419631305229649_o (1)folklore

Melodies & Desires

Det er lenge siden sist, I know. En måned med ferie. En måned med mer tid til tankene. En måned med kontemplasjon. Ikke en vakker og filosofisk type grubling, men en destruktiv og vond grubling. Tittelen på denne posten fikk jeg for meg da jeg for noen minutter siden hørte på Lykke Li sitt første album, og musikken grep meg med en slags forståelse, en escape og et håp som jeg merker at gjør meg godt. Hodet mitt trenger input annet enn mitt eget hode. Derfor hører jeg på flere podcaster disse dager som handler om å forstå seg selv på ulike plan. Det jeg egentlig prøver å si er at jeg den siste tiden har hatt en “war in my mind” som Lana Del Rey synger så fint i Ride. Jeg skulle gjerne bare gjort som henne, “I just ride.” Men jeg innser at jeg ikke bare “just ride,” det kjennes som om jeg sitter fast. Men jeg tar tak i det, og tar ansvar for min egen helse og wellbeing. Oh how kompleks min kropp er. “Du burde tatt kroppen din til forskning” forteller folk meg. Alt som manifesterer seg fysisk i kroppen min er ikke separert fra mine tanker og min sjel, ånd. Jeg er en helhet, akkurat som du er.

Det føles som om mine sår fra fortiden er som klør på følelsene mine. Uansett hvor mye jeg forsøker å riste de av meg så funker det ikke. Det hjemsøker meg, lar meg ikke være i fred. Jeg må gå dypere til verks, dypere. Til roten. Jeg har sett og møtt roten av problemet før, og har trodd at jeg bearbeidet det i stor nok grad. En travel hverdag løp raskere og tok meg igjen, overbeviste meg om at annet måtte prioriteres. Men hva kan være viktigere enn ens egen wellbeing? Jeg er mye utmattet, og kanskje ikke bare av aktivitetsnivå og smerter i kroppen, men kanskje er det tankekjøret som egentlig er den største faktoren?

Dere kjenner meg og vet at jeg alltid må invitere Gud inn i det. Hvorfor kan Han ikke ta det vekk i et øyeblikk? Dersom Han hadde gjort det, ville nok det samme problemet manifestert seg på nytt i en eller annen form. En quick fix is not His way i denne situasjonen. Jeg husker sommeren for to år siden opplevde jeg at sa Gud til meg at jeg skulle inn i en helbredelsesprosess. Jeg skjønte ikke helt hva Han mente der og da. Det tok to år før jeg virkelig lyttet og forstod. Det som skulle til? At jeg følte meg så langt nede at jeg begynte å bli redd. Not pretty. Jeg har vel utsatt å poste på bloggen fordi jeg har vært litt sick of myself, litt ferdig. Men så kom det liksom over meg at her kan være et fristed hvor jeg kan dyrke mine interesser. Den siste tiden har jo nesten bare vært jobb, korona, oppussing og mørke tanker. Men denne plassen er et fristed fra det.

Masse kjærleik fra meg til dere fine venner!

Karantene life

Noen glimt fra karantenelivet i heimen de siste par ukene. Turer, baking, matlaging, og mye (!) retting for min del. De to siste ukene har jeg rettet to bunker med engelsk-stiler (58 stk) og skal gå løs på enda en bunke neste uke. Kroppen min er ikke så glad for hjemmekontor og retting (mye stillesitting). Har slitt mer enn jeg pleier med vonde muskler, dårlig samsyn og hodepine. Men jeg gjør yoga og øvelser, skifter mellom å sitte og stå på hjemmekontor, og går noen lufteturer for at ting skal bli best mulig.

Hjemmepåske

 


Første påskehelg begynte med en digg nyhet om at jeg har fått fast jobb på den skolen jeg jobber på nå. Jeg er veldig takknemlig for at jeg slipper å leite mer etter jobb, og for å få mulighet til å jobbe på en arbeidsplass hvor jeg trives skikkelig. Og jeg er glad for at de vil ta en sjanse på meg! Nyheten ble feiret med sjømat og en deilig champagne.


IMG-2128

I påsken skal vi koble maks av og samle krefter. Lese bok, lage god mat og drikke mye digg kaffe, bake, gå turer, trene i stuen, FaceTime og ringe venner, og ta noen dagsturer til kjernefamilien.