Write the unwritten

If there’s a book that you want to read, but it hasn’t been written yet, then you must write it.

– Toni Morrison

Present

And I asked myself about the present: how wide it was, how deep it was, how much was mine to keep.

Et sitat fra romanen Slaughterhouse-Five skrevet av Kurt Vonnegut. Denne boken leste jeg i et av litteraturfagene jeg tok i Chicago, som fanget min interesse for postmodern American literature. Kurt Vonnegut er en av favorittene hvis jeg vil lese litt science-fiction inspirert satire.

Bergen Litteraturfestival

Forrige helg var jeg på Litteraturfestival og fikk lytte til flere spennende seminarer, opplesninger og panelsamtaler. Å høre forfattere prate om livet og om det å skrive må være noe av det mest interessante jeg vet. Som June sier: det er påfyll av det som virkelig gir noe, og som man kan tenke på i flere dager. Vi hørte foredrag og samtaler om identitet, ondskap, et skrivende liv, havet, og annerledeshet. Alt i kontekst av litteratur selvfølgelig.

Speaking of literature: i forrige uke fikk jeg helt random en bok i posten, bestilt fra en nettside. Jeg har ingen anelse om hvem den er fra. Har spurt flere folk, men ingen napp foreløpig. Det virker som om den som har sendt meg boken kjenner meg, siden romanen er ganske treffende. Jeg kommer vel til å lure på dette en stund… hvis du som sendte den leser dette – let me know! Vil si takk <3

Er det plass til poeten i menigheten?

  • Et utdrag fra boken “Ingen introverte i himmelen: om å gi plass til kreativitet og den gode individualismen” skrevet av Hans Eskil Vigdel. Fra kapittelet “Skapt” med undertittel “Er det plass til poeten i menigheten?”

 

Jeg lar meg lett imponere over menigheter som vokser raskt. Samtidig må jeg minne på faren for å bli blendet av vakre fasader. For enkeltmennesker er alltid langt viktigere enn grandiose prosjekter, imperier og store planer. Men vi glemmer så lett. Vi blendes så lett. Forstyrr oss som leder kristne fellesskap, og du som selv er leder – la deg forstyrre, og la oss minne hverandre på at det som bare har et imponerende ytre, ikke er det som imponerer han som ble født i en krybbe, uansett hvor gode intensjonene er. Jesus så den ene i menigheten, alltid. Så la oss myndiggjøre og synliggjøre den ene. La oss ta på alvor mørket og lyset i hver enkelt. For det var slik Jesus møtte mennesker. Nettopp noe av det som kjennetegner en sunn kultur, er når mennesker oppmuntres til å være seg selv, og til å utvikle sitt livsuttrykk og sin kreativitet uavhengig av om den kommer til syne i menighetens regi. 

Er det plass til det tilsynelatende unyttige og uproduktive i menigheten? Er det plass til kunsten i menigheten? Er det plass til vårt mørke? Er det plass til hun som gjør det hun er skapt til å gjøre, det hun brenner for, selv om det faller utenfor menighetens ukentlige aktivitetsrytme og vekststrategi? Anerkjennes kunsten for kunstens skyld? Er det ikke plass til poesiens mørke er det heller ikke plass til hele Gud eller til hele mennesket.

“Hvorfor skal vi lese romaner?”

Det har vært, er og vil alltid være mennesker som åpner en bok, leser den, og i det øyeblikket de kommer til siste side, oppdager de at de ikke lenger er den de var da de begynte. Opplevelsen har forandret dem. Boken vil leve i leserens hukommelse, ikke ord for ord, ikke akkurat som den ble skrevet. Den vil mutere og forandre seg i personen som leste den, men den emosjonelle kraften vil bestå, og den kan forme hennes eller hans forestillingsevne i mange år fremover. Den kan forandre leserens forventninger om hvordan verden fungerer og hvordan hun eller han velger å leve i den.

– Et utdrag fra et veldig bra essay “Hvorfor skal vi lese romaner?” skrevet av Siri Hustvedt i nyeste Morgenbladet.

Verdens poesidag

I dag er det verdens poesidag. Jeg som poet (ja jeg kaller meg selv for en poet) markerte dagen med å stikke innom et seminar på biblioteket hvor det var opplesning av poesi. Dro der med favorittIngrid, vi tok oss et glass først, og utvekslet noen sene bursdagsgaver. Jeg fikk en diktsamling, som var meget passende for anledningen poesidag. Ingvild Lothe sin debut “Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt.”

Slenger med noen bilder av noen fine dikt fra den mye omtalte samlingen Ren Poesi.

IMG_2757IMG_2752IMG_2760IMG_2750