En av mine definitivt favoritter blant norske band, Verdensrommet, har gitt ut et nytt album som har gått på repeat hos meg den siste uken. Jeg synes dette albumet er det beste de har kommet med hittil. Hør min favorittlåt fra albumet: Alene – Verdensrommet.
Det nye albumet til John Olav Nilsen og Nordsjøen har blitt mye spilt i det siste. Ukens sang er en av mine favoritter fra albumet: Odyssé – John Olav Nilsen, Nordsjøen.
No.4 sin jule-EP er noe av det jeg har spilt mest i desember. Denne er en av favorittene, hør på Spotify: Et nytt år – No.4
Ukens sang er en ny låt fra Verdensrommet. Hører den på repeat. Deilig og stemningsfull. Spotify: En time i en grå dag – Verdensrommet.
Er det storm eller stille vind
Som blåser tankene i virvler
Dansende omkring
Tankene tenker et tegn
Søkende etter noe du kan vite
Håndgripelig og entydig
Lik et puslespill som pusles
Logisk inn i rette kanter
Søkende etter noe du kan vite
Svaret du søker slår sprekker i asfalt
Smuldrer i grus og regner i dammer
Skyer av nedbør som forteller gåter
I ditt ansikt som gråter
Svarene finner ikke svar og
Brikkene forsvinner i løse luften
Gåtens svar på en gåtefull verden
Enigma til du dør
Cezinando sitt album som kom ut i oktober er virkelig et sykt imponerende verk. Melankolsk og poetisk. Det gir meg en vakker og selvransakende følelse, slik som bare norsk poesi og melankoli kan gjøre. Jeg liker veldig godt at han veksler mellom rapping og synging, og at han rapper på en mild men mesterlig måte. Alle låtene er sterke, men favoritten min er den nedstrippede piano-baserte låten: Tommelen på vekta – Cezinando. Den er så bra at jeg ikke har ord.
Å seile gjennom livet
På bølgene til A4
er å slippe å tenke så mye
er å omfavne enkelhet i dets firkantet form
Inni boblens fire vegger
kreves det at du smiler, jobber og tenker
at “livet det er jo bare bra”
så lenge man slipper å
forholde seg til alt der ute
Å kjenne livet
Virkelig kjenne det
er å dvele over nød og sorg
er å omfavne kaoset i dets uhåndgripelige form
I alle kampene
kreves det at du kjemper, gråter og tenker
at “livet er en gåte uten fasit”
fordi man tør å
forholde seg til alt der ute
Men,
Kampens strid styrker gleden
som venter rundt neste sving
Å anerkjenne det nyanserte bildet speiler visdom
og gir klokskap til det tapre sinn
fordi man trår utenfor og ser seg selv
i sin skjørhet i møte med
livets brutalitet
For det å falle
skjer med de beste av oss
Vi velger jo å reise oss igjen
for å leve dette livet i alle dets farger,
fryd og dritt
Det beste og det verste på én og samme tid
er jo å kjenne livet,
er å kjenne det så inderlig
I morgen kveld skal jeg på slippefest-konsert med John Olav Nilsen & Nordsjøen, så derfor er ukens sang en låt fra det nye albumet. Olympia – John Olav Nilsen & Nordsjøen, en av mine favorittlåter. Gleder meg til å sveve på skyer i morgen på konserten, og forhåpentligvis høre noen låter fra “den gamle” Gjengen også.
Denne ukens sang er fra Daniel Kvammen sitt ferske album, Vektlaus, som inneholder flere fine og sjarmerende låter. Meg og V skal på konserten hans i slutten av måneden, så jeg lader opp med dette albumet, og spesielt denne sangen, som har det fineste refrenget: Her kjem samtida – Daniel Kvammen.
Ikke overraskende er denne ukens sang av John Olav Nilsen & Nordsjøen, med låten Øy. Denne er en av de beste på det nye albumet, med så mye sjel i, og fin tekst. Kjærlighet er som en øy, en øy som ingen forstår. Kjærlighet er som en øy, en øy der ingen skip går.
Silje Høidal 