… hvis du lurte på tittelen er det altså de pene kallenavnene våre i mastergjengen. Ikke spør hvordan vi fikk de. Jeg var borte den dagen Nikoline fikk et snasent påfunn, og da jeg kom tilbake på lesesalen neste dag fikk jeg altså tildelt navnet Påsan. Det stilte jeg aldri spørsmål ved! Uansett, vi hadde en liten reunion i vinterferien. Møteplassen ble fine fine Oslo denne gangen også.
Ei god litta brødskive med (kanskje) heimelaga syltetøy!
Gode samtaler kan også holdes bak noen greiner.
Når du møter disse igjen etter over et helt år, og det første som skjer den første timen er at man ler konstant – da vet man at dette er fine vennskap selv om vi ikke sees så ofte lengre. Alle forlot meg i Bergen for å bo andre plasser i Noreg.
Vi koste oss så altfor masse med god mat og god drikke, fine samtaler og mye latter <3
