å ha mot
til å si farvel til noe
for å kunne velge noe annet

å tillate
Gud å vanne frøet
som spirer fram

å tørre
å gå på veien
som ikke andre forstår

å være sterk
til å leve
tro mot deg selv

å gi slipp
på et liv som binder deg
fast i et hjørne

å våge
å la Gud virke
i ditt innerste rom

å stole på
kraften i forandring

Forventningen om mennesker med utømmelig energi
Driftige, operative, produktive
Ingen skal bli trøtt, ingen skal bli sliten
Til alle forespørsler rop et høyt JA!

Du vil bare hvile
i bjørnehiet
Protest jaktes
Utløser skudd som varsler om at
Bjørnehiet er en truet art

Fem, seks, syv
Måneder i dyp søvn
Dvalens skall som beskytter fra
Forventningene som du ikke lengre orker

Du vil bare hvile
i bjørnehiet
Protest jaktes
Utløser skudd som varsler om at
Hvilen er i ferd med å dø ut

Mennesker blir til ugjenkjennelige maskiner
Som sier ja! som sier ja! som sier ja!

Bevegelsen mellom et magnetisk felt og en elektrisk leder
er denne bevegelsen mellom sanser og inntrykk

Jeg fikk et par øyne
Til å kunne se, men blikket mitt
Farer avsted
Tar inn alle former og farger

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk et par ører
Til å kunne høre, men jeg lytter til
Tusen ting samtidig
Tar inn alle lyder og støy

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk et hjerte
Til å kunne føle, men jeg føler
Med mer intensitet
Tar inn alle stemninger og nyanser

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk en hjerne
Til å kunne tenke tanker, men jeg grubler
Langt inn i komplekse tankebaner
Som aldri tar slutt

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Denne sensitivitet er mitt
K.R.A.F.T.V.E.R.K
Anlegget for min personlighet
Min forbannelse og min styrke

Samfunnet insisterer på kraftverkets forurensninger
Fordi jeg er svak, jeg som
Føler for mye, tenker for komplisert
Ser og forstår mer av det som foregår
Under overflaten

Samfunnet sier de ikke har bruk for
Følsomme sjeler som meg

Pusten holdes inne, pusten er fanget
Balansen finner ikke et holdepunkt, balansen er svekket
Trykket bygger seg opp og eskalerer ut til
Nådeløse omgivelser
Som ikke forstår og ikke tar imot
Min overveldende uro

I en nydelig dans, danset vi
Helt til jeg stanset og sparket av danseskoene
Gikk barfot inn i et landskap av
farlige tanker, usikkerhet, tvil, protest
Velkommen til galskapen

Skrik, rop i frustrasjon, i sinne
Ok, Gud, tåler du dette?
Du ser meg naken, opprørsk og narsissistisk
Når skal du gå, gå ifra meg?
Hvorfor er du her fremdeles, og vil ha meg?

Du fulgte mine spor
Mens du lagde nye sko til meg
Du så forbi mitt skall, inn til min kjerne
Her er jeg, og mitt liv
Rebelsk, men full av lidenskap for deg

Jeg gråter, og du gir meg nye sko i gave
Kan vi danse igjen?
Du svarer ja, i tvil og i tro
Med sko eller barfot, sint eller glad
Du er min, du er min uansett hva

Å gå fra å være én til å være to
Sorgen som ingen snakker om

Tapet av den delen av selvet som dyrker
din selvstendighet og som
har definert deg gjennom tykt og tynt

Vanene, drømmene, tankene
som setter deg selv i sentrum
Deg, ditt eget, din egentid

Tapet av isolasjon og frihet til
å gi faen, til å kunne rømme

Alle søker alltid en annen
Gleden er stor når den andre er funnet

Men først må du ta farvel
Først må du gå inn i sorgen
Sorgen som ingen snakker om

Slutten på å være kun deg selv