Skallet

Et calm collected ytre

Hardt bankende hardt

Det knekker ikke knekker opp 

Alle biter samles opp

Et calm collected ytre

Må limes sammen, må bli trodd

Men skallet har en brodd, skallet har torner

Torner uten rose, tornerose

Sover gjennom vinteren i sitt skall

Et calm collected ytre 

Blir vekket i et fall 

Walking in the street where the bomb went off
dead walking, dead walking
in the street where explosion left
smokes of despair and
ignited dust
apathy in ashes of stoic hearts
that inspire violent minds, and violent
ends holds history in its hands

Walking in the street where the bomb went off
dead walking, dead walking
in the street that buried hopeful tomorrows
in dizzy haze and
prompted a frantic gaze
crippled by fear, looking for the body
the familiar face, looking for the name
desperate for the name

The name of a son, the name of a daughter,
a mother, a brother
voices raw, voices unheard
voices paralyzed, voices blurred
Humanity, where art thou Humanity
the bomb holds us, holds our breaths until
the bomb goes off and shoots fire
down upon Humanity

I did it, endelig! Jeg samlet et utvalg av mine dikt i en fysisk bok som jeg bestilte på en nettside. Startet prosjektet i sommer og har kost meg masse i prosessen av å velge ut og sette sammen det estetiske.

Dersom du ikke allerede har sagt ifra til meg og ønsker en utgave må du bare skrike ut!

The weight of your mind draws a signature on your
skin, in the way the skin of a face reveals a life lived
Scars from the past live beneath, deep down they
live and sometimes make their mark, transpiring
to the surface, breathing for air air air
disrupting your peace
A flow of pernicious matter
rushes to your entirety
implores your mind and draws

a signature

on your skin

Sinnets grubling trår over mine grenser
Hele tiden
I et sirkelløp på høygir som
Analyserer, revurderer, rekonstruerer
Episoder fra minnet som spilles på repeat
Repeat, repeat
Episoder som ikke har eksistert men som
konstrueres på repeat
Repeat, repeat
og kokes opp
i en suppe som surrer
i hodet, en suppe uspiselig som spiser
meg opp – Umettelig, ufordøyelig
Oppgulp fra fortiden
I et sirkelløp på høygir som
Aldri tar slutt

Havets speil
Et ansikt, et ytre
Hånden bryter gjennom overflaten og skaper
Kontakt
En oppdagelse av hvem du virkelig er
Idet hånden bryter overflaten for å utforske
Havets dyp, lik dypet i deg selv
Refleksjonens stillhet og momentum
Følelsenes rom
Der hvor ditt indre beveges slik som bølgene
Beveger havet

å ha mot
til å si farvel til noe
for å kunne velge noe annet

å tillate
Gud å vanne frøet
som spirer fram

å tørre
å gå på veien
som ikke andre forstår

å være sterk
til å leve
tro mot deg selv

å gi slipp
på et liv som binder deg
fast i et hjørne

å våge
å la Gud virke
i ditt innerste rom

å stole på
kraften i forandring

Forventningen om mennesker med utømmelig energi
Driftige, operative, produktive
Ingen skal bli trøtt, ingen skal bli sliten
Til alle forespørsler rop et høyt JA!

Du vil bare hvile
i bjørnehiet
Protest jaktes
Utløser skudd som varsler om at
Bjørnehiet er en truet art

Fem, seks, syv
Måneder i dyp søvn
Dvalens skall som beskytter fra
Forventningene som du ikke lengre orker

Du vil bare hvile
i bjørnehiet
Protest jaktes
Utløser skudd som varsler om at
Hvilen er i ferd med å dø ut

Mennesker blir til ugjenkjennelige maskiner
Som sier ja! som sier ja! som sier ja!

Bevegelsen mellom et magnetisk felt og en elektrisk leder
er denne bevegelsen mellom sanser og inntrykk

Jeg fikk et par øyne
Til å kunne se, men blikket mitt
Farer avsted
Tar inn alle former og farger

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk et par ører
Til å kunne høre, men jeg lytter til
Tusen ting samtidig
Tar inn alle lyder og støy

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk et hjerte
Til å kunne føle, men jeg føler
Med mer intensitet
Tar inn alle stemninger og nyanser

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Jeg fikk en hjerne
Til å kunne tenke tanker, men jeg grubler
Langt inn i komplekse tankebaner
Som aldri tar slutt

Inntrykkene er drivstoffet som genererer sensitivitet

Denne sensitivitet er mitt
K.R.A.F.T.V.E.R.K
Anlegget for min personlighet
Min forbannelse og min styrke

Samfunnet insisterer på kraftverkets forurensninger
Fordi jeg er svak, jeg som
Føler for mye, tenker for komplisert
Ser og forstår mer av det som foregår
Under overflaten

Samfunnet sier de ikke har bruk for
Følsomme sjeler som meg