Led meg til hvilens vann

IMG_4246

Det var ikke helt sånn jeg så for meg at det nye året skulle starte. I’m about to get real honest with you, uten å utlevere mer enn det jeg synes er greit. I julen hadde jeg tre fridager, og det var julaften, første og andre juledag. De andre dagene jobbet jeg. Rett før jul gikk jo alt i ett med eksamen, jobb, jule-arrangementer og alt det som gjør desember til en spesielt hektisk måned. I romjulen og første uken i januar sov jeg utrolig dårlig flere netter på rad selv om jeg bare skulle på jobb og ikke noe annet stressende (jeg sover ofte veldig dårlig i stressende perioder hvor jeg tenker på veldig mye). I forrige uke våknet jeg flere dager på rad med hodepine, og uten å føle meg uthvilt. NOE ER GALT.

Rett før jul hadde også en av mine nærmeste en liten “intervention” med meg, og fortalte hvordan det at jeg alltid er sliten går utover vår relasjon. Selv om det var kjipt for meg å høre visste jeg innerst inne at det var så utrolig sant! Vil jeg være en sånn person? Som ikke har overskudd til å gi av meg selv til mine aller nærmeste? Det høres farlig mye ut som det hun forfatteren av boken jeg nevnte i et tidligere innlegg, Present over Perfect. Hun forteller om at nettopp dette skjedde i hennes nærmeste relasjoner og familieliv. At jeg leste den boken i høst er jeg sykt takknemlig for nå.

Jeg har vært her før. I fjor jul var det samme greien, men da gikk det fortere “tilbake til normalt.” Forrige gang det ble skikkelig ille var våren 2015, første året på master. Da endte det med at jeg kuttet ned på en del ansvarsgreier, og det gikk bra. Men nå er jeg her igjen, og hva forteller det? At jeg går tilbake til gamle mønstre. Jeg tenker det går fint, helt til det ikke gjør det lengre.

Det jeg har gjort denne uken er rett og slett å ta meg helt fri i tre dager. Skolen startet igjen på mandag, uheldigvis, men jeg valgte å droppe forelesning og seminar mandag og tirsdag. I dag er det ikke forelesning. Jeg har sovet og ligget i sengen til kl tolv hver morgen, tatt det helt med ro, lest, brukt tid i bønn, gjort yoga i stuen og ladet opp. På ingen måte tror jeg at tre dager fri fikser det. Det som trengs er et skifte. Et skifte i måte å leve på. Jeg har visst dette så lenge, tankene om det har kvernet og modnet over lengre tid men handlingene har ikke fulgt etter. Jeg har hørt Gud hviske det til meg i flere år, men jeg har ikke forstått hvordan og hva og hvor viktig det faktisk er. Jeg kan ikke gi av meg selv når jeg er på minus siden, når lageret er tomt. Det er innmarig ironisk at jeg nå i møte med det mest hektiske halvåret med siste semester på skolen, praksisperiode, planlegging av bryllup og kjøp av bolig, nå skal liksom roe ned. Men desto viktigere er jo hvile dette halvåret. For at jeg skal klare det, uten å bli utbrent. Jeg vil jo ikke bare overleve, jeg vil leve i glede.

Hvile. Et vakkert ord. Et ord som virkelig har printet seg inn i hele meg de siste dagene. Gud viser meg nye ting om hva hvile er. Han leder meg til hvilens vann. Her senker roen seg og freden tar plass. Det er et godt sted å leve.

 

 

Advertisements

Agency

What I’m learning is that you have to stop doing a whole lot of things to learn what it is you really love, who it is you really are.

– Shauna Niequist, Present over Perfect: leaving behind a frantic for a simpler, more soulful way of living.

Et sitat fra denne boken som jeg leste i høst. En bok som jeg trengte å lese, en bok som jeg kjenner meg igjen i. Budskapet er å gå tilbake til kjernen av den du er, til å tørre å leve det livet som Gud skapte deg til. For min del handler det om å leve et liv hvor jeg har tid til å hvile. Tid til å ta vare på meg selv, mitt sinn, min ånd, min sjel og min kropp. Automatisk setter jeg veldig mye annet øverst på listen, mens meg selv kommer nederst. Jeg innser mer og mer at jeg flykter fra den jeg egentlig er når jeg ikke skaper den tiden til hvile og til å gjøre det jeg lengter etter; å leve en mer soulful way of living. En slowliving kind of life betyr ikke å være treig eller lat, men det betyr at jeg ikke løper i takt med det høye tempoet til dette samfunnet og kaster meg hit og dit for å tilfredsstille alt og alle. Det betyr at jeg kan puste inn og ut livets store gleder og sorger, og faktisk ta innover meg og prosessere alt som foregår rundt meg. Det betyr at jeg kan bestemme over mitt eget liv. Det betyr at jeg kan gi videre til mennesker rundt meg av energi, overskudd og omsorg fordi jeg selv har fått hvile og tatt imot kjærlighet fra Gud i stilletid med Ham. Man kan ikke gi på tomt lager.

2018, året jeg blir ordentlig voksen.

Godt nyttår!! Takk for 2017. Det har vært et spesielt og veldig fint år. 2018 blir enda mer innholdsrikt vil jeg tro. Det er året jeg scorer mer voksenpoeng enn jeg har gjort hittil i livet! Jeg blir nemlig ferdig utdannet lektor, gifter meg, og kjøper leilighet for første gang. Say whaaat. På én måte er det ok med flere endringer samtidig, bortsett fra at det blir sykt travelt med visninger, planlegge bryllup, siste praksisperiode og eksamener, OG søke etter jobber!! Blir nesten svimmel av tanken på alt som skal skje samtidig. Men, en annen ting er jo jeg og min lille greie med at jeg frykter å bli etablert og kjedelig. Jeg har liksom en forestilling om at når man blir etablert så blir man stuck i et A4 liv og blir kjedelig. Noe av det er nok sant. Jeg vil jo tross alt (forhåpentligvis) få meg en lærerjobb som er 9-16 i hverdagen. Men, livet er jo alt det man gjør det til selv. Dessuten skal jeg jo bo sammen med Vegard, og livet med Vegard er alt annet enn kjedelig. Han har alltid en interessant tanke på lur som fører til mange spennende samtaler. Han er faktisk mer nyskjerrig på livet enn det jeg er, og det er et utgangspunkt som trolig vil viske ut ordet kjedelig.

Vil jeg bli voksen? Jeg er jo voksen allerede. Men jeg holder liksom liiiitt tilbake på den helt helt voksen etablert unger og hus livet. Jeg føler meg ikke SÅ voksen. Men nå kommer det jo litt etter litt snikende inn på meg, og det er vel ikke vits i å løpe fra det heller. Kanskje jeg skal forsøke å ta det litt mer imot, men på mine premisser. At jeg nekter å miste interesser, at jeg fremdeles skal kunne tenke andre tanker enn bare planlegging og ordne ting. Jeg vil tenke kreativitet og skriving og personlighet og alt som hører med de dype tankebanene.

Nå skal det sies, jeg gleder meg veldig mye til bryllupet! Det er noe jeg oppriktig gleder meg til. Det kribler i hele kroppen når jeg ser dagen for meg! Det samme gjelder leilighet. Aahh, tenk å få sin EGEN leilighet man kan innrede etter sin smak og sette sitt personlige preg på! Jeg er umåtelig takknemlig for at jeg får oppleve disse tingene, det er jo tross alt ting jeg har ønsket meg lenge. Jeg ser fram til å falle til ro i en leilighet jeg vet ikke bare er midlertidig, men faktisk en plass jeg skal bo lenge. Finne hvilepulsen i leiligheten som jeg vet er mitt eget sted. Finne hvilepulsen i å se gifteringen på fingeren.

Kanskje er det ikke noe å frykte likevel?

the moon will always be there.

Her har jeg vært noen dager nå, på lesesalen på Sydneshaugen. Jeg skriver på to hjemmeeksamener som skal leveres på tirsdag, i religion- og engelsk-didaktikk. Jeg koser meg når jeg skriver oppgaver, det er jo den eksamensformen jeg liker best.

IMG_4392

På tirsdag da jeg satt på lesesalen skulle jeg printe ut noen artikler, og gikk bort til den gamle mastersalen og i de gangene vi vandret da vi skrev master. Hun jeg hadde som veileder kom tilfeldigvis gående akkurat i samme øyeblikk og jeg slo av en prat med henne. Hele greien ble veldig nostalgisk for meg. Alt kom som et flashback da jeg gikk i de gangene og jeg så ut vinduet på snøen. Tenkte på den vinteren da jeg skrev master. Det var en tid da alt var ganske annerledes. Dagene dreide seg om forskning og skriving på en spennende oppgave, sammen med noen av de fineste folkene jeg har møtt i mitt liv. Samtidig var det mye smerte, mange indre prosesser som jeg gikk gjennom. Det året vokste jeg så mye.Jeg fant ut hva som virkelig var viktig, og hvem jeg egentlig er. Selv om livet hele tiden er en prosess og man aldri slutter å vokse, så er det likevel noen år som virkelig endrer deg. Og dette var en sånt år. Jeg ville aldri vært foruten alt det vanskelige som skjedde, fordi det har gjort meg til den jeg er i dag. Tidenes klisjé, men så sant. Man kan ikke vokse uten å føle på smerte, uten å se hvem du egentlig er når du møter motgang. I en verden som er full av valgmuligheter, inntrykk og dikterer hva du burde, må man rette blikket oppover og innover, for å skjelne vas og fjas i livet vekk fra det som egentlig er viktig. Kjernen av alt.

Empowering women

I løpet av de siste årene har jeg blitt feminist. Det vil si, jeg er hovedsakelig opptatt av det jeg vil kalle empowering women. Det innebærer et klart og klingende NEI til at kvinner selges som slaver i den verste formen for slaveri vi har sett i moderne tid: menneskehandel. Et klart NEI til at kvinner skal få mindre lønn enn menn. Et klart NEI til dominansen av et patriarkalsk samfunn. Et klart JA til at kvinner skal opp og frem.

large
(Bilde fra weheartit)

Etter å ha studert litteratur var vi innom mye kjønnsteori, som ga meg mer opplysninger, informasjon og oppfordret til kritisk tenkning. Jeg har lært av venninner som er feminister. En av disse venninnene er en av de smarteste jeg kjenner, og hun velger å droppe sminken for å være au natural til alle tider. Hun gjør det blant annet for å si et klart NEITAKK til forbrukersamfunnets kvalmende metoder som jakter etter å få kvinner til å handle det ene og det andre sånn at vi kan bli mer attraktive for menn. Jeg er helt for at kvinner kan sminke seg og pynte seg, men det er viktig å tenke over alle de metodene forbrukersamfunnet bruker.

Jeg har også lært mer om empowering women gjennom tid sammen med Gud. Er du skeptisk nå? Det kan jeg tenke meg. De fleste forbinder kristen tro med mannlig dominanse, ikke sant? Det er ikke til å stikke under en stol at Bibelens tekster har uttalelser om at kvinnen skal underordne seg mannen, MEN man må faktisk ta i betraktning konteksten og huske på at tekstene ble skrevet for utrolig mange hundre år siden, i et helt annet type samfunn. I tillegg må vi huske at tekstene er skrevet av mennesker, og alle skribenter skriver ut fra sine egne briller, selv om ordene kan være inspirert av Den Hellige Ånd. Mennesker er ikke feilfrie, heller ikke de som skrev tekstene i Bibelen. De viktigste tekstene å se på, etter min mening, er evangeliene. I evangeliene kan vi se hvordan Jesus behandlet kvinner. Jesus tok parti med kvinner, han brøt religiøse regler som sa at man ikke skulle snakke med kvinner som var samaritanere. Han rørte også ved en “uren” kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, for å gjøre henne frisk. Han tråkket over reglene og normene i samfunnet, var sammen med kvinner og skjøv dem overhode ikke vekk.

Mange feminister barberer seg ikke. Det tror jeg Gud er enig med. Gud skapte jo kvinnekroppen med hår på! Han skapte kvinnen vakker i sitt bilde, uten at hun trenger å fikse på seg. Vi kvinner er Guds dyrebare skatt. I kirken jeg går i har vi like mange kvinnelige ledere som menn, det blir jeg inspirert av! Vi har fremdeles en lang vei å gå, men jeg vet at Gud heier på kvinner all the way. Vi er sterke slik som Gud skapte oss.

Mine første dager i lærerrollen.

Folkens. Jeg har vært litt fraværende, mye pga praksis og en helt ny verden å sette seg inn i. Denne uken er første uken jeg underviser selv, og har hatt fem timer engelsk og to timer religion. Det jeg kan si etter tre dager med undervisning er at 1. Jeg er sliten, og nr 2. I was made to do this! Det er uvant å ta lærerrollen ettersom jeg aldri tidligere i mitt liv har undervist, MEN jeg merker allerede at det kjennes naturlig for meg å stå i klasserommet. Ikke minst er det veldig kjekt! Og elevene er så utrolig fine. Så selv om jeg har vært nervøs, tenkt tusen ting i hodet samtidig, og måttet ta noen ting på sparket, har jeg likevel fått gode tilbakemeldinger og hatt det kjekt. Yrket er veldig komplekst, og er på ingen måte lett, men det er spennende og givende. Det er uvant å bli vurdert opp og ned i mente, og jeg har aldri vært så selvbevisst som jeg er nå (føler noen ganger jeg står på utstilling haha) men det går seg nok til etterhvert.

Natt til søndag + natt til mandag sov jeg minimalt, ca et par timer per natt. Jeg har jo søvnproblemer (runs in the family) og det var ganske krise mandag morgen da jeg våknet uten særlig søvn og skulle ha aller første dag med undervisning. Med styrke fra Gud og oppmuntring fra Vegard bestemte jeg meg for at mangelen på søvn ikke skulle ødelegge for meg. Så jeg fullførte tre timer med undervisning for første gang i engelsk den dagen, og det gikk fint. Man må faktisk være ganske psykisk sterk for å klare å komme seg gjennom noe sånt uten søvn. Men, jeg hadde aldri klart det uten min superkule og dyktige med-praksisstudent Talania.

Et annet type liv

I det siste har jeg kjent meg som en slave for tiden. En slave for tidsplan, ukesplan, årsplan. En slave for å rekke alt mulig. Studiet jeg skal gå på nå i høst krever veldig mye tid. Jeg frykter for at tiden skal kontrollere meg i fremtiden i min jobb og alle andre forpliktelser som venter. Derfor vil jeg velge å leve et annet type liv. Et liv der jeg istedenfor å se alt som må gjøres, heller kan se det øyeblikket jeg står i her og nå. Det høres ut som mindfullness filosofi, og det er faktisk noe veldig verdifullt i en slik tankegang.

Jeg er kalt til å leve et liv i tilstedeværelse og nærhet. Jeg er kalt til å være tilfreds i øyeblikket. Ta imot en dag om gangen. Alt jeg gjør vil jeg gjøre i tilstedeværelse. Når jeg leser på studiet vil jeg være tilstede og fokusere på det jeg leser. Setter jeg meg ned for å skrive dikt vil jeg være tilstede med ordene og følelsene som skapes. Er jeg med venner vil jeg være tilstede for dem og lytte. Er jeg sammen med Gud i bønn vil jeg være tilstede sånn at Gud får tale fritt til meg og vise meg det jeg trenger å høre. Er jeg i naturen vil jeg ta innover meg de vakre omgivelsene. Skal jeg lage mat vil jeg nyte stunden uten hastighet, og nyte råvarene jeg bruker for å lage et godt måltid. Uten forstyrrende elementer. Uten multitasking.

Jeg slettet snapchat for en del måneder siden. Messenger-appen på telefonen min gir ikke varslinger til meg utenom når jeg selv trykker inn på den. Det er nettopp fordi det er forstyrrende elementer. Det gjør at jeg blir mindre tilstede. Jeg vil ikke være en person som ikke er tilstede. Jeg ønsker å virkelig leve i omgivelsene og velge det faktiske fremfor det virtuelle. Jeg vil velge tilstedeværelse og ro fremfor tempo. Ta eierskap for mitt eget liv og leve det på den måten jeg tror vi var ment å leve det.