See, I am doing a new thing. Now it springs up; do you not perceive it?

De siste ukene har vært spesielt emosjonelle. Det er ting i livet mitt jeg har visst om lenge at holder meg tilbake, som jeg har bearbeidet og latt modne i over et år, men likevel ikke hatt tiden til å virkelig ta de stegene som trengs. Kanskje jeg ikke har villet, kanskje jeg ikke har vært modig nok. Men nå gjør jeg det. Jeg tør å gi slipp, litt etter litt.

Mange av oss har lenker som binder oss, som vi ikke engang er bevisst på. Det er vanskelig å gjøre noe med noe som man ikke klarer å identifisere. Men med Guds hjelp har jeg identifisert det som er roten av at jeg ikke lever det livet jeg er skapt til å leve. Jeg ønsker ikke å utlevere meg selv helt, men jeg ønsker så gjerne å forklare og inspirere andre til å ta de stegene som er vanskelige å ta, men som er for det beste. For min del handler det om den sosiale sfæren, som har for mye makt i livet mitt. I flere år har jeg konstruert en hverdag basert på forventninger. Forventninger i alle former, både ytre forventninger, andres forventninger til meg, de forventningene jeg tillegger andre, og mine egne forventninger. Med Guds hjelp har jeg identifisert roten til lenkene som holder meg tilbake og som har gjort at energinivået mitt alltid er på underskudd. Det har føltes som om jeg er på en berg og dalbane som jeg ikke ønsker å være med på. Det har ført til at jeg har satt forventninger høyere enn min egen helse og høyere enn de tingene jeg er skapt til å gjøre.

Den siste uken har jeg brukt mye tid med Gud, hørt på prekener som har talt inn i livet mitt, kjent at Guds ord er styrke til min kropp og sjel og sinn, og gitt Gud rom til å blåse liv på nye ting i livet mitt. Det gamle skal ikke få ha makt i livet mitt lengre, jeg skal omfavne det nye. Det nye som har ligget der lenge og ventet på meg, men som jeg ikke har vært modig nok til å gripe. Nå vil jeg velge å være modig.

Sangen under har liksom vært sangen min de siste ukene, og beskriver prosessen jeg er i.

In the crushing, in the pressing, You are making new wine. In the soil, I now surrender. You are breaking new ground. Cause where there is new wine, there is new power. There is new freedom, and the kingdom is here. I lay down my old flames to carry Your new fire today.

Advertisements

Ta vare på sjelen

Den siste måneden har SALT hatt en taleserie “Kunsten å være menneske.” Talen av Daniel Matthiesen handler om å ta vare på sjelen og finne hvile hos Gud. Kvelden før Daniel talte den søndagen snakket meg og Vegard om nettopp disse tingene som Daniel tar opp. Jeg har nemlig lenge kjent at tidspress, distraksjoner, effektivitet og produktivitet er ødeleggende krefter mot den dype kontakten med Gud. Det akkurat som om Daniel tar ord ut av munnen på meg. Tydeligvis er dette noe Gud ønsker å kommunisere til oss. Talen er ærlig, rå, tankevekkende og berørende. Lytt her! Btw, talen begynner ikke før 2:30 minutter inn på podcasten, så bare spol dit.

kunsten_slide_logo-1500px
Bildet som hører til taleserien, tatt fra SaltBergen.

Tro

Som en fugleunge i et egg
forblir jeg her i mitt skall
Trygg i mitt rede
Her er alt jeg kjenner
Her er det mine regler som gjelder
Helt til
Du kom bankende på min dør og
spurte om jeg ville fly
Nei, hvorfor det, svarte jeg
Mitt rede er trygt og jeg vet ikke
hva som venter der ute
Men det vet jeg, sa du
Våg å tro
På det dine øyne ikke kan se
men som hjertet ditt vil
når du først våger å fly

Er det plass

Planlagt og organisert
Noter som treffer høyt og lavt
Her er profesjonalitet
Men er det plass til Gud her?

Språket er veloverveid
Teamene er mange og på plass
Forbedere har nå åtte minutter
Men er det plass til Gud her?

Hva skal vi med røykmaskiner
og fancy markedsføring
i møte med en vill kjærlighet som
sprenger alle grenser for å finne oss

Hva skal vi med tidsskjema
Kontroll og punktlighet
i møte med en grenseløs kjærlighet som
bare ønsker å ryste synders hjerter

En pent gjennomført gudstjeneste
Vi går herfra tilfreds
Men Gud gråter fordi vi ikke forstår
at det ikke er viktig med
et stort sosialt arrangement
i en hellig stund

Dårskap

Dumme er de som tror
Frelsen er ikke deres
Uviten om virkeligheten
Kjærligheten er nonsens

Dumme er de som tror
Håpet er ikke deres
En bønn er bare tomme ord
og dens virkninger er illusjon

De kloke vet jo at det ikke finnes
Noe som er større enn oss
Annet enn tilfeldigheter
og survival of the fittest

De kloke vet jo at det ikke finnes
Mer enn det øyet kan se
Tro bærer ingen logikk
Derfor er tro toskeskap og intet