Present

And I asked myself about the present: how wide it was, how deep it was, how much was mine to keep.

Et sitat fra romanen Slaughterhouse-Five skrevet av Kurt Vonnegut. Denne boken leste jeg i et av litteraturfagene jeg tok i Chicago, som fanget min interesse for postmodern American literature. Kurt Vonnegut er en av favorittene hvis jeg vil lese litt science-fiction inspirert satire.

Advertisements

Signature

The weight of your mind draws a signature on your
skin, in the way the skin of a face reveals a life lived
Scars from the past live beneath, deep down they
live and sometimes make their mark, transpiring
to the surface, breathing for air air air
disrupting your peace
A flow of pernicious matter
rushes to your entirety
implores your mind and draws

a signature

on your skin

Ny jobb

Jeg har vært så heldig å få jobbtilbud til høsten, et års-vikariat på en ungdomsskole som jeg har jobbet en del på det siste året. Etter jul har jeg blitt mer og mer glad i denne ungdomsskolen og begynte å se for meg at jeg kunne stortrives å jobbe fullt der. Jeg meldte min interesse og fikk en hyggelig beskjed noen uker senere. Det er vanskelig å få lærerjobb i Bergen og spesielt på sentrumsskolene, så jeg er utrolig takknemlig.

Som dere vet har jeg etter jul jobbet på tre ulike skoler – og det kan jeg fortelle dere at er utrolig slitsomt. Det er slitsomt å forholde seg til tre ulike skoler med ulike timeplaner, mailer, ledelse, kollegaer, datoer og regler. Det er faktisk helt utmattende til tider. Det som er “farlig” med å jobbe så mange steder på én gang er at det er mye lettere for at man plutselig får mye mer jobb på én dag enn man ville gjort hvis man jobbet på én skole.

Mest sannsynlig vil jeg få kontaktlærer-stilling i den nye jobben, som vil by på nye utfordringer. Men jeg er utrolig glad for at jeg ikke hopper inn i en kontaktlærer-stilling som HELT fersk lærer (altså som i rett ut fra PPU). Dette året har jeg lært så sykt mye. Jeg har vært i så mange ulike situasjoner, både på ungdomsskole, videregående og voksenopplæring med minoritetsspråklige.

De klassene jeg har undervist i er de klassene som alle lærerne på skolene omtaler som vanskelig, de klassene og elevene som lærerne har flest møter om. Jeg har hatt spesialundervisning med vanskeligstilte elever. Ingenting har gått på skinner. Jeg har måttet laget tilpassede opplegg, lest meg opp på pensum i nesten alle tema (siden det er mitt første år), og vært i mange ulike vurderingssituasjoner. Jeg håper og tror at neste år vil jeg være rustet til å møte alt på en litt bedre måte – både faglig, pedagogisk, energimessig og emosjonelt. It will be an adventure.

Rekreasjonspåske

IMG-4129

God påske! Som vanlig har jeg bypåske her hjemme. Stikkord er hvile, matlaging, natur og Vegard. Det er først nå når jeg kjenner etter at jeg innser hvor sliten jeg faktisk er. I over en måned har det vært litt for mye av alt og for liten tid til å hente meg ordentlig inn. Jeg har overlevd ukene på underskudd, og dagene i påskeferien hittil har jeg orket utrolig lite, kroppen har ikke spilt på lag (logisk nok). Etter påsken skal jeg sette tydeligere grenser og ta bedre vare på meg selv. Jeg ble bedre på grensesetting i høst, men nå har det gått over stokk og stein igjen, grunnet at jeg har jobbet over 100% samtidig som jeg har vært deltidsstudent, kone og venn. Men det er virkelig ikke et bærekraftig liv. Det finnes andre ting enn jobb som er ti ganger viktigere for meg. Jeg ser fram til en roligere periode i vente. Jeg jobber fremdeles mye med meg selv og mitt indre. Mer refleksjoner om dette vil jeg skrive om senere.

God påskeklem fra meg til dere fine venner som sjekker innom her.